Vil brådikte over Bach i Hardanger

– Ni konserter på fire dager gjør at det blir lite tid til fisking, men jeg tar med kajakken og håper det kan bli en morratur eller to, sier multimusikeren som ikke er redd for å bryte grenser eller krysse sjangere i musikken.

– Det var Myllarguten som kalte det brådiktning, jeg synes det er et mye bedre ord på det vi vanligvis kaller improvisasjon. Han hadde spilt i bryllup i «tri dagar til ende» – og brukt alle slåttene han kunne. Da måtte han brådikte for å fortsette, og jeg vil gjerne ta ordet tilbake i språket vårt, forteller Carstensen.

Selv har han vokst opp med brådiktning i musikken.

Trekkspill

– Jeg begynte å spille trekkspill da jeg var ni år gammel. Etter et par uker spilte jeg til dans med min far, det ble en dyd av nødvendighet å finne på litt underveis. Improvisasjon, eller brådiktning, er det musikalske uttrykket som ligger mitt hjerte nærmest den dag i dag, forteller han.

Fredag spiller han Bachs fiolinkonsert i A-moll med Det Norske Kammerorkester, med trekkspill som soloinstrument, og kommer ikke til å holde seg strengt til de skrevne notene.

– Bach var mer kjent som improvisator enn komponist i sin samtid. Det vil være i hans ånd at verkene ikke blir spilt helt likt fra gang til gang. Han kunne sitte i timevis og brådikte på orgel, mens belgtråkkerne slet seg ut. Var han ekstra godt fornøyd, noterte han ned det han hadde spilt, slik at brådiktningen også ble til notert musikk, forteller Cartensen.

– Har vi et altfor pietetsfullt forhold til den noterte musikken i dag?

Adelsmerke

– Ja, det mener jeg. Det var mye mer lemfeldig for et par hundre år siden. Brådiktning må selvfølgelig være en frihet under ansvar. På 1800-tallet var det noen koloratursopraner som gikk så langt at man ikke kjente igjen melodien, det blir å havne i grøfta. Men for Mozart og Bach var det et musikalsk adelsmerke å kunne improvisere. Den tids musikere ble målt og veid mye ut fra hvor gode de var til å utbrodere de skrevne notene, sier han.

Han har møtt mange klassisk skolerte musikere som har en nesten hysterisk redsel for å brådikte, som om det skulle være helligbrøde – og føre i «uløkka».

– Jeg tror vi har et voksende antall publikummere som setter pris på at musikken blir litt mindre skjematisk. Særlig yngre mennesker er åpne for nye uttrykk, de er ikke redde for å møte noe uventet. Jeg tror overraskelsesmomentet i crossover-prosjektene jeg har vært med på, ikke minst med Kringkastingsorkesteret, er en døråpner for nytt tilfang til det klassiske publikummet, sier Carstensen.

I 26 år har Carstensen vært en drivkraft for julejazz-konsertene på Eidsvoll.

– Nå vet folk, og det er mennesker fra alle samfunnslag og med høyst ulik bakgrunn, at de får høre musikk de ikke er vant til. Det er blitt en kult-greie på Eidsvoll, folk legger seg i soveposer i oktober for å sikre seg en av de 210 billettene – til noe de ikke vet hva blir. Det er rørende, og noe av det jeg er mest stolt av som musiker, forteller Stian Carstensen.

Instinkt

– Små barn gjør ikke annet enn å improvisere, men de barnlige instinktene dør med alderen. Vi gir slipp på dem og blir konforme. Kunnskap sammen med intuisjon er helt avgjørende for at vi skal overleve, mener Stian Carstensen som gleder seg til en hel helg med brådiktning.

Tora Augestad er ny kunstnerisk leder på Hardanger Musikkfest. Hun har allsidig bakgrunn som sanger, skuespiller og dirigent – og som vokalist i Music for a while.

– Det er et privilegium å ta over en så veletablert festival, en kammermusikalsk perle med et rikt repertoar. Kammermusikken skal fortsatt stå sentralt, men nye ideer vil komme til. Vi tenker oss for eksempel en sterkere forankring til Vestlandet. Klassisk musikk kan gjenfortelles på nye måter, særlig på de mer intime spillestedene der vi vil ha rom for nye uttrykk. Vi er i Hardanger, og det vil være rart om ikke folkemusikken gjør seg gjeldende på programmet, sier Augestad.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Repertoar

Hun er spesielt fornøyd med at Det Norske Kammerorkester har tre konserter på festivalen, det vil i seg selv ivareta det klassiske repertoaret.

– Men det mer løsslupne og improviserte vil få sin plass. Det er ikke tilfeldig at en musiker som Stian Carstensen har en sentral rolle. Han er en av våre største virtuoser og ser på notene som en bruksanvisning. Du leser dem, legger dem bort – og så spiller du. Samtidig skal det være en bevisst tanke bak hver eneste konsert, og publikum skal få noe for både hode og hjerte, forteller Tora Augestad som grugleder seg til å lede sin første festival med 37 konserter på fem dager.