Idrettsstjerner uten ytringsfrihet

– Jeg er litt overrasket over at ikke flere norske utøvere tvilte seg fram til å delta i OL i Sotsji, når vi ser hvor mye galt som er gjort med lekene der, sier Andreas Selliaas, sportsblogger med lang fartstid i Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Norges Idrettsforbund.

– Både Den internasjonale olympiske komité (IOK) og sponsorene begrenser utøvernes- ytringer. Stavhopper Jelena Isinbajeva sa i august at hun støttet Russlands homolover, men ble neste dag tvunget til å trekke uttalelsene sine, trolig etter press fra sponsoren Nike, som fryktet for imaget sitt, sier Sigmund Loland, professor og tidligere rektor ved Norges Idrettshøgskole.

LES OGSÅ: – OL-kritisk biskop mangler innsikt

'Skandale'. Han mener det ville vært en skandale om musikere eller skuespillere ble pålagt politisk munnbind under en festival, slik som atletene blir under OL.

– Forskjellen er nok at kunsten tematiserer menneskelige livs- og samfunnsforhold, mens idretten primært tematiserer menneskelige prestasjoner. Ifølge den dominerende tradisjonen skal sporten være apolitisk.

– Hvilke verdier promoterer Bjørgen og Bjørndalen, ut over at nordmenn er gode til å gå på ski?

– Målrettethet, aldri gi opp, og i Bjørgens tilfelle: Samhold. Pluss en porsjon ydmykhet. Ikke dårlige verdier i det hele tatt.

– Hva risikerer Bjørgen dersom hun bruker en pressekonferanse til å snakke om menneskerettigheter?

– IOK vil nok reagere, de ga jo til og med en advarsel på grunn av langrennsjentens sørgebånd. Men om Bjørgen engasjerer seg på reflektert vis, tror jeg hun vil få bred støtte, i alle fall i vår del av verden, mener Loland.

LES MER OG BLI MED I DEBATTEN: «Jeg stemte nei til OL i Oslo i 2022 og heier på Gerhard Heiberg. Han er den som til nå har gjort mest for et nei-flertall både i folket og blant politikerne», skriver Jon Magne Lund.

Tid og krefter. Andreas Selliaas er ikke uten videre enig i påstanden om at få sportsstjerner engasjerer seg i andre ting enn kampen om gull. I USA tok mange utøvere kampen mot raseskiller inn på idrettsarenaen. Mange engasjerte seg også foran OL i Beijing, men Selliaas la merke til at det i påfallende grad var pensjonerte utøvere som snakket om menneskerettigheter.

– Det er opplagt lettere å snakke ut når karrieren er over. Og det er også lettere å si noe utenom de store mesterskapene. Mange idrettsutøvere deltar i aksjoner og veldedighet utenom sesongen. Vi får anta at de gjør det fordi de bryr seg om saken, og ikke bare for å pusse egen fasade.

Fremveksten av sosiale medier, samt det at stadig flere utøvere tar høyere utdanning, vil på sikt gi utøvere med en sterkere samfunnsmessig profil, tror Selliaas. Men foreløpig synes han sosiale medier i liten grad brukes til sosialt engasjement.

– Er det plass til kritiske tenkere som Gudmund Skjeldal i toppidretten?

– Selvfølgelig. Men de bør vite at de foreløpig er ganske alene, og at det krever tid og krefter å engasjere seg.

LES MER OG BLI MED I DEBATTEN: «Et upolitisk OL er like virkelighetsfjernt som en politikk uten vinnere og tapere», skriver Lars Gilberg.

– Ole Einar Bjørndalen er kandidat til å bli medlem av IOK. Hvilke verdier står han for?

– Utover det å ha vært utøver-representant i Det internasjonale skiskytterforbundet, og dermed opptatt av idrettspolitikk, forbinder jeg ikke Bjørndalen med noe annet enn å være en målbevisst idrettsutøver. Det blir spennende å se om han blir en aktivist i IOK.

– Hva risikerer en gullvinner, om han snakker om menneskerettigheter i Sotsji?

– Han risikerer nok å miste gullmedaljen. Men det er forskjell på menneskerettigheter. Kritikk av Russland vil bli tatt ille opp. Men kamp for kvinner og likestilling i idretten, ville vært noe annet, påpeker Selliaas.