Rått og nervepirrende fra Nesbø
Tiende Harry Hole-bok lurer deg hele veien til kirken, og du vet ikke om det er til bryllup eller begravelse.
– Det er bare å bukke for Jo Nesbø; tiende bok står det respekt av, skriver vår anmelder om den nye Harry Hole-romanen Politi.
Berit Roald/NTB scanpix
ANMELDELSE: Jeg kjenner lesere som smugkikker framover i krimromaner. Ikke gjør det med Jo Nesbøs Politi. Da jeg etter en kveld og en formiddag kom til side 527, hadde jeg snublet i alle de sinnrike fellene forfatteren har lagt ut. Det er irriterende selvsagt, å ikke kunne si at ja men, det har jeg da skjønt. Men jeg kaster meg heller i fortellerstrømmen, enn å prøve å bremse opp for å sjekke. Det er slik du kan la deg narre og fråtse i Jo Nesbøs lekne fortellerkunst.
Det er som med barneregla polién, polito, politre fram til politi. Det er politifolk i rekke og rad det handler om. På begge sider av våpenmunninger, batonger, kniver og en bombe. Politifolk blir drept på åstedet for drap begått for mange år siden. Og i et bevoktet rom på Rikshospitalet ligger en mann og våkner fra koma. Hele byens politikorps er i nerveslitende beredskap, og i en av de mange begravelsene skuler de mot hverandre og tenker: «Greit nok, i døden er vi vel alle kolleger.»
Ikke helt Lasarus. Når Harry Hole gjør sin entré i denne romanen, er det ikke helt som med Lasarus, men nesten. I forrige roman Gjenferd falt han for flere kuler. For den som ikke har lest den, kan det derfor være et lurt sted å begynne. Politi henger seg nemlig tett på forrige bok. Hole er blitt en populær foreleser på Politihøgskolen! Han har flyttet inn sammen med gamlekjæresten og gitt seg selv ett sterkt løfte: Å ikke jakte flere drapsmenn.
