Barn er alvorlige mennesker

Gode barnebøker har ingen øvre aldersgrense. Hvis du ser på de store klassikerne vil du oppdage at de kan leses med stort utbytte av voksne så vel som barn. En bok som ikke voksne kan lese med glede har rett og slett sjelden noen litterær verdi, sier Henrik Hovland som nylig kom ut med sin tredje kritikerroste bok om krokodillen Johannes Jensen.

Ingen Lindgren. Forfatteren er opprørt over barnebøkenes plass i dagens Bok-Norge, og mener det eksisterer en fullstendig mangel på forståelse og respekt for denne type litteratur.

Det finnes mange gode barnebøker i dag, men for det bokkjøpende publikumet er det vanskelig å orientere seg. Det er ikke lett å vite hva som er bra eller dårlig når avisene ikke gjør jobben med å rettlede. Man trenger ikke å gå lenger enn til Sverige for å se en helt annen seriøsitet i anmeldelsene og den redaksjonelle behandlingen av barnebøker, påpeker Hovland.

Mens svenskene kunne skilte med sin første doktorgrad på barnebøker i 1962, må vi helt fram til i fjor for å kunne vise til noe lignende i Norge.

Svenskene har hatt Astrid Lindgren som helt klart har bidratt til en økt interesse for barnelitteratur på universitetene. Dermed ser vi et helt annet akademisk nivå som drysser ut i aviser og forlag enn hva vi har hjemme. I Norge har vi ikke hatt noen Lindgren, konstaterer Hovland.

Ramaskrik. Da Gyldendal avsto fra å trykke opp Anne-Cath Vestly på nytt, ble det ramaskrik. Folk klagde, kulturpersonligheter raste, avisene refset, og ringte til slutt Henrik Hovland for å få en harmdirrende kommentar.

Jeg måtte bare si det som det er. Anne-Cath Vestly er stor på grunn av NRK-monopolet, og ikke takket være sine litterære kvaliteter. Hun er ingen Roald Dahl eller Astrid Lindgren, selv om hun var en svært viktig forfatter, ikke minst politisk. Hun skildret det framvoksende sosialdemokratiske Norge med urbanisering og nye kjønnsroller, og flyttet barnelitteraturen inn i drabantbyen.

Forfatteren synes det er provoserende når Kagge forlag hyrer inn Bondevik til å skrive barnebok, og Aftenposten uten ironi foreslår at hans barnebarn kan hjelpe til som litterære konsulenter. Eller når avisene skriver små notiser i stedet for seriøse anmeldelser av barnebøker.

I Norge ser man på barnebøker som brukslitteratur, det er noe man koker i hop og putter inn i ungene. Det er synd fordi barn er helt avhengig av hva de kommer over. Å bli introdusert til gode bøker kan ha betydning for resten av livet.

Hva bør man se etter for å finne en god barnebok?

Det spesielle med de gode barnebøkene er at de fungerer på forskjellige nivåer. De minste opplever noe på ett nivå, men etter hvert som de blir eldre ser de nye lag. Slik kan de vokse med bøkene og stadig oppdage nye sider ved historien, påpeker Hovland.

Johannes Jensen opplever et mirakel er tittelen på hans siste bok. Her leker Johannes Jensen og kjæresten Frida på loftet, de leker i hagen, de leker i stuen. Og de leker på soverommet. Når Johannes Jensen plutselig får barn, oppleves det som et mirakel. Men han er usikker på hvor barna kommer fra, og hva man skal bruke dem til.

Biologien er litt uklar, men barn er ikke så veldig opptatt av det. Jeg prøvde å lage en historie med setninger og tegninger som gir uttrykk for en inderlighet både barn og voksne kan forstå. Jeg ville at boken skulle være fullstendig ikke-ironisk. At det å få barn oppleves som et mirakel, er noe både barn kan forstå og voksne kan kjenne seg igjen i, forteller Hovland.

Han mener en god barnebok skal ha undertekster, at det gjerne kan stå ting mellom linjene som kanskje dukker opp etter flere gangers lesning. I Johannes Jensen føler seg annerledes ligger krokodillen i sengen og leser Den fremmede av Camus.

Og når Johannes Jensen synes det er ubehagelig å gå hjem fra jobb med halen mellom beina, vil barn oppfatte det helt konkret, mens voksne også ser den overførte betydningen. Jeg mener det er helt greit at barn ikke forstår alt, og at man kan le på forskjellige steder i en bok, påpeker Hovland.

Gjenkjennelig. Når Frida skal bli mor, synes hun Johannes Jensen godt kan være faren. «Alle barn trenger en far» sier Frida.

Jeg har fått mange reaksjoner og hatt lange diskusjoner om den setningen. Jeg fikk høre at den ikke burde være med fordi det kan oppleves sårende. Men barnebøker trenger ikke være så snille. Setningen var riktig å bruke i handlingen.

I Hovlands bøker går Johannes Jensen tur i Frognerparken, han møter Frida i Marienlyst parsellhage og man kan skimte både Tronsmo bokhandel og Briskeby brannstasjon.

 Hvorfor er det viktig at vi har særegne norske barnebøker?

Fordi de første bøkene er de viktigste. De huskes ofte resten av livet, og kan gi varig leselyst. Barn er veldig visuelle og opptatt av detaljer, derfor er det fint å gi de en gjenkjennelig virkelighet. Jeg ønsker at historiene om Johannes Jensen skal ha en klar kulturell og geografisk tilhørighet. Arkitekturen, matskikker, været, klesdrakten. Siden illustratøren min, Torill Kove, bor i Canada, pleier jeg å gå rundt og ta bilder i Oslo som jeg sender henne.

På alvor. Hovland trekker fram Frankrike, England og USA som eksempler på land der barnelitteraturen tas langt mer på alvor. Her leser de Petter Kanin på mastergradsnivå, og ser på hvordan første verdenskrig har influert barnelitteraturen.

De skiller ikke mellom barnebøker og voksenlitteratur. Det er heller ikke nødvendig å skjerme barna for en virkelighet som de både kjenner og tåler å forholde seg til. Boken om elefanten Babar er for eksempel en tidløs historie om adskillelse og tilhørighet. I nyoversettelsen er imidlertid bildet der vi ser moren hans bli skutt av en jeger fjernet. Det samme er andre bilder som gir historien dybde, som der elefantkongen spiser forgiftet sopp og dør.

 Er det noen grenser for hva man kan skrive om for barn?

Man kan egentlig skrive om hva som helst, men det er jo ikke alt barn er interessert i, sier Henrik -Hovland.

Nå har han kommet på en historie for sin neste bok. Også den handler om eksistensielle temaer, alvorlig ting.

Alvorlige ting interesserer meg, og det er viktig å huske at barn er alvorlige mennesker.