Terroren gjelder oss

Problemet er at vi alltid tror at det gjelder noen andre, det gjelder ikke meg, jeg har rent mel i posen, sier Guillou.

Det er premieretid for «Arn riket ved veiens ende», den andre filmen om Jan Guillous tempelridder. Men for skaperen Guillou er Arns eventyr for lengst avsluttet. Derimot er hans helt Carl Hamilton på ny brennhet.

Jan Guillous nye Hamilton-roman «Men inte om det gäller din dotter» er en bok om krigen mot terrorismen. Guillou mener det er en krig som generelt betraktes som noe som ikke har med oss å gjøre. Vel å merke vi selv ikke er personlig berørt, derav tittelen på boken.

Overvåking sentral. Datteren som tittelen henspiller på, blir plutselig og dramatisk et offer for internasjonal terrorisme. Hennes skjebne engasjerer mange, viseadmiral Carl Hamilton er bare en av dem.

I boken skildrer Jan Guillou et Sverige der det nå så aktuelle spørsmålet om overvåking står i sentrum.

Når det gjelder FRA-loven (omstridt ny lov vedtatt i juni i år som gir svenske avlyttere utvidede fullmakter til å overvåke e-post og telefonsamtaler) så oppdaget først journalistene at «hva, de kan avlytte oss, hvite journalister?». Og da ble journalistene opprørt og begynte å skrive, og da fikk allmennheten det klart for seg at de kan avlytte oss hvite også. Og da oppsto denne reaksjonen, når det gjelder din datter, sier Guillou.

Saudiarabisk skurk. Hvorfor ble en saudiarabisk prins skurken i boken?

Det ville jo vært den mest typiske skurken i alle terroristhistorier i verden. Men terroristene skildres jo både i medier og fiksjon som ondskapsfulle krefter som kommer fra fjellene i Afghanistan og Pakistan, sånn liksom uten videre. Men slik er det ikke: De er jo finansiert av disse såkalte prinsene, som det finnes mellom 3.000 og 8.000 av; jeg pleier å operere med 5.000 for sikkerhets skyld.

Du var ikke redd for å ta i for mye i din skildring av prinsen?

Nja. Det er klart at om en saudiarabisk prins vil drepe meg, så har han råd til å gjøre det. Men det er ikke god PR, han ville bli mistenkt, kanskje ikke ham personlig, men hans land ville bli det, fastslår Jan Guillou.

Fra kald krig. Det var i Jan Guillous forrige roman om Hamilton, «Madame Terror» fra 2006, at hans viseadmiral for første gang deltok i krigen mot terrorismen.

Det viste seg at en romanhelt som opprinnelig var konstruert for å passe til den kalde krigen, også fungerte i helt andre sammenhenger.

Hamilton er utrolig anvendelig. Han er dramatisk velutdannet i spionsjangeren til å begynne med. Han har også rykket raskt opp i gradene slik at han ble en innflytelsesrik person. Han snakker russisk, noe som gjør at man kan plassere ham like lett i Pentagon som i en samtale med Putin, som i dette tilfellet. Han kan flyttes fra Washington til Moskva, fra Tyskland til Midtøsten. Den bevegeligheten er utrolig praktisk, sier Jan Guillou.

Lykkelig slutt. Den nye romanen innebærer både et farvel til Hamilton og til thrillersjangeren, som Jan Guillou for tiden anser å være for tett befolket av kvinnelige krimhelter skapt av svenske krimdronninger.

Men helt sikker er forfatteren ikke han har jo pensjonert sin viseadmiral én gang tidligere, da Hamilton ble sendt til San Diego for å unngå en svensk livstidsdom.

Hamilton kommer ikke til å dukke opp bare for å fortsette å male videre på i en eller annen serie. Det ville kreve en voldsom ny, god idé. Og nå har jeg nesten plassert ham i enda mer pensjonistmodus i California. Jeg tenkte jeg skulle gjøre litteraturhistoriens lykkeligste slutt, og det var en utfordring, forteller Jan Guillou.

Klarte du det?

Ja, det tror jeg nok. Den blir hard å slå.

Jan Guillou på hytta, der han vekselvis bor. Nå kommer han med nok en bok om Carl Hamilton i det som blir andre bok som egentlig ikke skulle kommet, siden forfatteren bestemte seg for å gi ham fri. Men i den nye «Men inte om det gäller din dotter» pensjoneres Hamilton omsider.

lt;media media-type="image" class="kultur"gt;

lt;media-reference mime-type="image/jpeg" source="spc35a4e"/gt;

lt;media-captiongt;Jan Guillou kommer med nok en bok om Carl Hamilton. Men i den nye «Men inte om det gäller din dotter» pensjoneres Hamilton omsider. Foto: SCANPIXlt;/media-captiongt;

lt;/mediagt;

lt;media media-type="image" class="kultur"gt;

lt;media-reference mime-type="image/jpeg" source="sx38d0dc"/gt;

lt;media-captiongt;I fjor kom boken «Den indre fiende» av Jan Guillou, som handlet om at terrorlovgivningen kan skape terrorister heller enn å motarbeide dem. I sin nye Hamilton-bok tar han nå fatt på kampen mot terror. Foto: Heiko Junge/SCANPIXlt;/media-captiongt;

lt;/mediagt;

lt;media media-type="image" class="kultur"gt;

lt;media-reference mime-type="image/jpeg" source="sx38d0d6"/gt;

lt;media-captiongt;I fjor kom boken «Den indre fiende» av Jan Guillou, som handlet om at terrorlovgivningen kan skape terrorister heller enn å motarbeide dem. I sin nye Hamilton-bok tar han nå fatt på kampen mot terror. Foto: Heiko Junge/SCANPIXlt;/media-captiongt;

lt;/mediagt;