30 år på barnebokmesse

Bokmessa er blitt endret gjennom disse årene. I starten var deltakerne nesten som en utvidet vennekrets. Man møttes, diskuterte fag, festet, og kjøpte bøker av hverandre. Nå er bokmessa en svær sak, som tiltrekker seg forlagsfolk, illustratører og diverse tilstøtende interessenter fra land over hele verden.

Reise langt. – Globaliseringen har gjort at landene er kommet tettere på hverandre. Barnebøker kan lettere reise langt. Vi har erfart det med «Sofies verden», men det skjer mer og mer med flere og flere bøker, sier forlagsjef Irja Thorenfeldt.

Øst-Europa. Det nyeste tilskuddet ser hun fra Øst-Europa. Erfaringen er at når handelen generelt åpner seg, følger litteraturen etter. Det finnes gode barnebøker over alt, mener hun.

– Norge har et spesielt høyt kvalitetsnivå på sine barnebøker, har vi ikke?

– Tatt i betraktning at vi er et så lite land, har vi nok det. Og det skyldes gode støtteordninger av forskjellig slag. På grunn av sånt som innkjøpsordningen og produksjonsstøtten fra Kulturrådet, har vi fått mulighet til å eksperimentere og holde på i ro og fred på en måte som ellers ville vært umulig i et så lite språkområde. Men det lages mye bra i andre land også. Hvis vi glemmer det, blir vi lett selvgode og stagnerer. Særlig sukessen med Harry Potter har brutt ned en del gammel motstand mot det anglosaksiske.

– Hvor ser du nye, gode barnebøker?

– Tyske, hollandske, engelske og amerikanske forfattere leverer bøker vi synes er interessante. Dessuten har jeg veldig tro på det nordiske samarbeidet.

– Når man ser hva som kommer ut på norsk, kan det virke som om det er en barriere mot fransk barnelitteratur. Hva skyldes det?

– Jeg har prøvd å ta inn franske bøker, men det var ikke spesielt vellykket. Av forskjellige grunner har jeg mer kontakt med italienske og spanske forlag. Kanskje har det noe med lynne å gjøre. Det virker som om de franske er litt vel mye fornøyd med seg selv, antyder Irja Thorenfeldt.

Penger. – Og når man går på bokjakt, er det vel viktig å ha mye penger i lomma?

– Ja, men det byr meg egentlig imot. Mye av handelen foregår etter hvert med agenter. De legger også vekt på hvem vi er og hva vi kan gjøre i markedet for den aktuelle boka. Men det er ikke til å komme forbi at «money talks».

Irja Thorenfeldt tror dette er en konsekvens av at barnelitteratur er blitt mer synlig som potensiell økonomisk suksess i forlagsverdenen. Det er positivt på en måte, men representerer også en fare, ettersom det kan bli vanskeligere å få gjennomslag for å satse på det som er nyskapende og risikabelt. Så lenge barnelitteratur bare noen spesielt interesserte var opptatt av, blomstret et lite miljø av ildsjeler. Det hadde sine positive sider, men Irja Thorenfeldt bemerker at det ikke er sikkert at barnelitteraturen blir bedre av at alle involverte er gode venner.

– Egentlig er det langsiktighet som gjelder. Ingenting er suksess med det samme. Se på bøkene om Svein og rotta. Først etter bok fire eller fem tok det av, men nå er det en stor sukess, og forfatteren har skrevet bok nummer 13! Og tenk på Philip Pullman. Det er lenge siden vi tok inn hans bok om det gylne kompasset, og nå først er det blitt en stor salgssuksess.

– Ja, det er store salgssuksesser det dreier seg om i dag?

– Det er en utfordring for oss å få fram bredde. Naturligvis er det morsomt med bestselgere, men spennende nyskapninger får vi ikke uten en bredde i bunnen. Mange i bransjen er urolige for utviklingen nå, for at den fine økologien vi har bygget opp gjennom mange år, skal bli ødelagt, sier Irja Thorenfeldt.