Norsk pop i vinden

Det startet med NRKs dokumentarserie Norsk rocks historie som i elleve programmer rullet i svart-hvitt og farger på flere fjernsynsskjermer enn man hadde trodd. Dermed var det duket for en rekke CD-er fra serien, som favner fyldig informasjon og viktige låter og artister fra 1958 og fram til i dag.

Mange av disse artistene havner helt sikkert på Norsk Rockmuseum, som det i hele år har vært heftige mediedebatter om hvor skal plasseres.
Tidligere i år kom VGs utgivelse av Norsk musikk i 100 år, hvor prosjektleder Tor Milde har samlet 200 norske poplåter - helt fra Lalla Carlsens første utgivelse i 1932.
Denne uken kommer så Norsk Pop & rock leksikon - populærmusikk i hundre år som er ei mursteinsblokk av ei bok - basert på artisten Jan Eggums store interesse og samling av norsk popmusikk.

Bare en hype? Under lanseringen av popleksikonet som Eggum og flere medarbeidere har brukt 10 år på, var også Arne Bendiksen smilende tilstede. Få har jobbet like iherdig for norsk pops anerkjennelse og bevaring som de to bergenserne.
Den eldste av dem fikk i 1962 sin største hit med «Jeg vil ha en blå ballong». Etter det har han samlet og fått rettigheten til om lag 50.000 låter med norske artister.

Jeg har fått gi ut en halv promille av dem på CD, men jeg håper det blir flere etter at Jan (Eggum) har gjort denne kjempejobben, sier snart 79 år gamle Bendiksen.
Han gleder seg stort over den nærmest eksplosive medieinteressen for det som har vært hjertebarnet hans gjennom størstedelen av livet.
Det er opp til media om det bare skal bli en hype i forbindelse med Norges 100-årsjubileum, sier han.

Mannen som var kapellmester for sirkusdirektør Arnardo i 1951, og senere ble kåret til landets beste jazzbassist, før han oppdaget Wenche Myhre, Kirsti Sparboe og en drøss med andre norske artister fra 1960 og 70-tallet, mener interessen for norsk pop alltid har hatt et solid fotfeste i grasrota i Norge.

Den folkelige norskpopen har alltid vært der, men den har som regel måttet seile sin egen sjø, sier han.

Kvalitet og bredde. Stemmen i Norsk rocks historie, den NRK-ansatte nordlendingen Per Kristian Olsen, jobber for tiden med ei oppslagsbok om norsk rock.
Vi som har levd en stund med rocken har behov for å se oss tilbake, for å se hva vi har vært med på, sier han.
Tidligere har han gitt ut ei egen bok om The Pussycats, som også ble behørig kommentert i Norsk rocks historie fordi de var så bra og viktige.
Jan Eggum, som brukte halv­annen million kroner av egen lomme for å få realisert pop og rock-leksikonet sitt, sier det har vært viktig å vise kvaliteten, men også bredden i norsk populærmusikk.
Ole Ivars måtte naturligvis med. Jeg tar dansebandmusikk på alvor fordi jeg vet det engasjerer mange mennesker. Respekten for ulike norske artister og sjangere kjennetegnet også programserien «Absolutt norsk» som jeg hadde sammen med Rune Larsen, sier Eggum.

Tor Milde sier han hadde den samme demokratiske holdningen da han samlet sju CD-er med norsk popmusikk for VG.
Jeg tok med låter som passet både for moren min på over 80 og de helt yngste Idol-seerne, sier Idol-dommeren som har en av Norges største platesamlinger med mange typer popmusikk fra inn- og utland.
Hvor viktig er en liten, enkel, norsk pop-låt?
Den kan vekke gode minner, og sette fart på tankene. I ti år har jeg med ujevne mellomrom tenkt på en låt med Junipher Green, og endelig kom den på CD i Norsk rocks historie, sier Tor Milde.
Det er forsket på musikkens effekt for pensjonister, og det er bevist at de både trives bedre, og trenger mindre medisiner, hvis de får høre sanger de er glade i, hevder Arne Bendiksen.

Lær av England. Bendiksen er mildt sagt oppgitt over det han kaller NRKS diskriminering av eldre mennesker blant andre én million pensjonister som han påstår bare kan skyte en hvit pil etter hans egen «Blå ballong»-sang og andre gamle slagere.
NRK pleier å unnskylde seg med at de spiller pop- og rockemusikk fra 1960-tallet, som de hevder treffer dagens eldre. Men dén typen populærmusikk traff bare en liten gruppe folk, sier norskpop-veteranen.
Arne Bendiksen mener norske myndigheter bør lære av for eksempel England når det gjelder å verdsette popartistene sine.
Dronningen ga The Beatles ærestittel for «She Loves You» og andre låter, og det hadde aldri skjedd her på berget, hevder han.