DVD-salg større enn kinobesøk

I fjor kjøpte vi 13.4 millioner DVD-filmer, mens salget av kinobilletter sank til 11.9 millioner. DVD-tallene stiger raskt. Da DVD (digital video disc) dukket opp i 1996 var spørsmålet om når den ville ta igjen videokassetten i utbredelse. Nå er poenget at videoplaten har tatt igjen kinotallene.

For hver DVD kan vi regne med at det er mer enn en seer, kanskje tre eller fire. Dessuten leide vi 26 millioner filmer i fjor, og det tallet skal også ganges med antall seere. Publikummet på hjemmekinoen er det suverent største.

Alene om det nyeste.
Selv om kinoen fortsatt er alene om de nyeste filmene, har hjemmekinoen også det bredeste programmet. Erik Zmuda er videokonsulent i FILM&KINO, en medlemsorganisasjon for norske kommuner og en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen.

Hva betyr DVD-suksessen for kinoen?
Ingen verdens ting. Kinoen vil alltid være lokomotivet. DVD står for bredde.

På kino er det 220-230 titler, på video får vi 6-700 nye titler hvert eneste år.
Erik Zmuda mener det store tilbudet på DVD er i ferd med å gi oss en bredere sans for film og kvalitet.
Selv med de nye flersalskinoene er det et begrenset antall filmer som kan settes opp. Eksempel på filmer fra fjoråret som ikke kommer på kino er Robert Altmans The Company og Peter Hopkins Life and Death of Peter Sellers. De går rett på DVD.

Rett på video.
Filmfestivalene både i Haugesund, Bergen og Tromsø har egne sideprogrammer med filmer som kommer rett på video. Folk får øye på det gode tilbudet, også alle alternativfilmene som gjør at man slipper å gå omveien om de store, sier Erik Zmyda.

Også i Storbritannia passerte tallet på solgte DVDer antall solgte kinobilletter i fjor.
Pete Buckingham er talsmann for UK Film Council.
DVD ser ut til å oppmuntre til en bredere smak på film, sier han til The Guardian.
Han peker også på innflytelse fra filmsider på internett. Kombinasjonen av databaseteknologi og et svært bredt tilbud ser ut til å endre forbrukernes atferd.

På nettsider der man kjøper film, får man anbefalinger av typen «liker-du-denne-bør-du-prøve-denne». Det ser ut til utvide folks preferanser. Andelen overskudd fra smale filmer har steget fra 10 prosent til 30, sier Buckingham.

Bredere tilbud.
Flere filmer er større på hjemmekino enn på kino. Den norske filmen 1732 Høtten ble slaktet på kino og ikke sett av mange tusen.
Når vi gjorde en jobb med DVDen fikk den på kort tid et publikum på 60-70.000. Flere filmer får ikke den plassen de fortjener på kino, kanskje på grunn av en anmelderslakt. Andreaskorset er en film som ble sett av 45.000 på kino. Den kan nå et langt beredere publikum på DVD, sier Erik Zmuda.

Norsk kino og filmfond hjelper de smale filmene til å få et liv ute i butikkene. Med to millioner kroner fra avgifter har de støttet bortimot 100 titler ut på DVD.
DVD har også gitt et oppsving på norsk kortfilm. I fjor ga vi ut en dobbelt DVD med 35 norske kortfilmer. Norsk Filminstitutt solgte 5.000 av denne, sier Zmuda.

Det økte salget gir også et bredere tilbud på barne- og familiefilm. Om det ikke er Disney eller Olsenbanden, har mange barnefilmer liten sjanse på kino. Nå får en rekke barnefilmer et ekstra liv på DVD.

Konstante vaner. Overgangen fra VHS-formatet til DVD forklarer noe av økningen.
Når nedgangen på VHS ikke er blitt større, skyldes det antakelig at VHS-filmer er solgt veldig billig fordi de er på vei ut av markedet. Det kommer svært få titler på VHS i år. I fjor kom mange av klassikerne på DVD. Da erstatter mange VHS-kopien, sier Roald Dye, generalsekretær i Norsk Videogram Forening.

Selv om kinobesøket gikk ned med åtte prosent fra 13.1 millioner billetter i 2003 til 11.9 millioner i 2004, er det få som vil forklare det med at vi velger å se film hjemme i stedet for på kino.
De som er virkelig filminteresserte har sett filmen på kino og skal se den hjemme i tillegg, sier flere kilder.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at våre film og videovaner er nokså konstante. En av ti er på kino i løpet av uke. Selv om det ikke har vært noen forandring siste år, har det vært en økning i andelen fra første del av 1990-tallet. Litt flere kvinner enn menn går på kino.
En av ti ser video hver dag, og videoseing har holdt seg stabilt de siste årene. Menn har sett enn kvinner, men i aldersgruppen 25-44 år er kvinner nå mer aktive enn menn. To tredeler av det vi ser på video er kjøpe- eller leiefilm.