Andreasprisen til Polanski-film

Den norske distributøren Åge Hoffart i ORO Film mottok i går Andreasprisen under avslutningen av årets filmfestival i Haugesund.

Vi synes det er veldig gledelig at prisen går til en så rik og flott film og med et så seriøst tema. Selv om nazistenes jødeforfølgelse er behandlet mange ganger tidligere, kan vi aldri si oss ferdige med den historiske tragedien. Filmen beretter en enkelt skjebne som griper tilskuerne i særdeles sterk grad, sier Hoffart.

Hoffart håper at Andreasprisen bidrar til at folk i alle aldre går for å se filmen. Fra før har den polske regissøren Roman Polanski mottatt det som er å få av priser for Pianisten: Gullpalmen i Cannes, Oscar for beste manus, beste regi og beste mannlige hovedrolle. Dessuten er filmen fått fem franske Cesar- og åtte polske Eagle-priser. Polanski er dessuten hedret med den polske æresbevisningen Det gylne septer. Pengene som fulgte prisen ga han til gettomuseet i Krakow.
Selv sier Polanski om filmen at den er enkel.

Den har ingen avant garde eksperimenter. Jeg har ikke ristet med kameraet eller filmen den i svart-hvitt. Jeg har rett og slett filmet en historie slik jeg husker den, har Polanski sagt.
Regissøren overlevde selv nazistenes herjinger i Krakow.
Wladislaw Szpilman skrev selv boken som filmen bygger på. Den ble nektet utgitt etter krigen og ble først utgitt i 1999. Da Genesis forlag utga boken på norsk for to år siden, skrev utenriksredaktør Bjarte Botnen i Vårt Land:

«Når er det ikke lenger noen som kan hindre bøker fra å bli utgitt, og så er det bare å håpe at mange vil lese musikerens nøkterne, men uhyggelige beretning om menneskenes ondskap, om enkeltmenneskenes skremmende evne til å drepe. Ja, ikke bare til å drepe, men til å glede seg over å knuse barnehoder mot veggen, til å vitse om jernbanevogner fulle av jøder på vei til døden, lullet inn i et spinkelt håp om at de skal arbeide. Det bodde tre og en halv million jøder i Polen, av dem overlevde 240 000.»

Vårt Lands filmmedarbeider Gudmund Hummelvoll er juryformann for Andreasprisen. I dagens anmeldelse skriver han at filmen er mektig film om menneskeverd, forsoning og håp.

Du kommer menneskene tettere på livet i denne filmen enn i Schindlers liste. Filmen byr blant annet på en fantastisk scene under flukten der pianisten må overbevise en tysk offiser om han er pianist. Han må spille på et nedstøvet piano i en ruin. Utmagret og med stive fingre, spiller han Chopins Nocturne i ciss moll, og så ser vi hvordan musikken innvirker på begge to, og blir vitne til at offiseren velger å holde ham i skjul der, sier Hummelvoll.
Filmen har norgespremiere i dag.



.