Kjøttets oppstandelse?

Livssynsnøytrale begravelser i kirken debatteres for tiden. Men det finnes ingen livsynsnøytral begravelse. En begravelse som har som premiss at døden er slutten, at det ikke finnes noen oppstandelse eller evig liv, formidler selvsagt også et livssyn.

Det kan være mye positivt i å dele minner og takknemlighet over et levd liv. «Vi kan leve videre i våre etterkommere, i minnene om oss, i de sporene vi har etterlatt oss, i det vi har bidratt til i verden. Dette narrative etterlivet tar ikke brått slutt ved døden. Det vil falme etter hvert, men det har en varighet ut over livet i vanlig forstand. Å tenke på livet etter døden på denne måten kan være et godt bidrag til etisk livsholdning. Det blir viktig hva vi etterlater oss, og dermed hvordan vi lever.» Dette skriver de sekulære filosofene Espen Gamlund og Carl Tollef Solberg i boken «Hva er døden?».

Men det er noe brutalt med at det ugjenkallelig er slutt når kroppen legges i graven. Lyden av skuffene med jord mot kistelokket forteller det så altfor tydelig, og derfor vil mange sløyfe dem. Det er bare når vi kan si «av jorden skal du igjen oppstå» at denne avslutningen kan gi en realitetsorientering som likevel bærer med seg håp.