Alle må tåle kritikk

Presiseringer.

Jeg kunne ønsket meg at kristne ledere kunne opptre mer redelig i den offentlige debatten; at man kunne benytte fakta istedenfor å repetere påstander jeg har tilbakevist.

For det første: Jeg lekket ikke saken til media. Saken var lekket, kommentert og omtalt i media i dagevis før jeg sendte pressemelding. Så at jeg "hadde en strategi" på å lekke dette, for så å fremskaffe kritikk, er usanne påstander om meg.

Nordhaug hevder i et innlegg 12.10.17, at jeg krever at Åpen folkekirke skal få være til stede på alle møter, temakvelder osv. Andre debattanter mener at jeg ikke hadde tolerert å høre min motparts stemme.

"Ikke-bibeltro"

Her kan jeg berolige: Jeg går i en konservativ menighet, har deltatt på temakvelder med tydelig konservativ profil, sitter i et bispedømme med et konservativt flertall. På nesten alle møter jeg deltar på, hører jeg at jeg er "ikke-bibeltro", "ikke-kristen", osv. Det mangler ikke, for å si det mildt, på meningsmotstand. Alle Åpen folkekirke Møre sine møter er offentlige.

Kritiske spørsmål

Så til det jeg ble kritisert for:
Har en rett til å arrangere hemmelige seminarer i for kirkens ledere, med foredrag så kontroversielle at arrangørene avlyser når seminarene blir kjent? Har kristenledere rett til å få opplæring i kun étt syn på homofili? Ja. Noe annet har jeg fakisk aldri påstått. Men har en rett til å unngå kritikk? Nei.

Det jeg gjorde med min pressemelding, var å delta i samfunnsdebatten. Jeg stilte kritiske spørsmål om hvorvidt dette var et klokt seminar å holde. Det har jeg lov til å komme med.

Jeg mente det var utdatert å kun presentere étt syn. For forholdene i kirken, ikke minst på Møre, er også dette: Samtidig med hets fra konservative kristne på sosiale medier, fikk jeg meldinger fra skeive.

Tung bør.

Skeive som ikke tør stå fram. Én forteller at hadde hen ikke stått frem nylig, hadde hen nok ikke levd mye lenger. Flere skeive på Møre forteller at de ikke tør å stå fram. Ikke slik forholdene er. Historier om ungdom fra Møre som står fram når de flytter til storbyen, er godt kjent.

Så er jeg også nettlege for ungdom. Jeg er privilegert som får usensurerte innblikk i ungdommers liv! Imidlertid er det veldig trist å lese om all skyld og skam unge har. Få synes de er gode nok. Mange sliter, og tør ikke være seg selv. Skeive, spesielt transpersoner, bærer en ekstra bør.

Dette ville jeg også få formidlet.

Jeg har selvsagt ikke avlyst et seminar. Det har de gjort selv. Og det må de gjerne gjøre. Men særlig frimodig; å avlyse et seminar fordi en får kritikk, er det ikke.

Jeg ville formidle til arrangørene, og ikke minst til barn og unge som fikk høre om seminaret, at det fins andre meninger også. Vi er mange her som støtter kampen for skeives rettigheter.

Må tåle kritikk.

Jeg forbeholder meg retten til å ytre min mening, og begrunner det med Kirkemøtets vedtak om å ha to syn.

Men retten til to syn i kirka, innebærer ikke retten til å frabe seg kritikk; verken for Åpen folkekirke eller Frimodig kirke.

Så skjønner jeg at det er fristende å skylde på dem som uttalte seg om seminaret. Men istedenfor å bruke den velkjente hersketeknikken "påføring av skyld og skam", bør man vel heller se på årsakene til at man fikk kritikk. Hvorfor vekket seminaret så store reaksjoner? Hvorfor ble så mange opprørt?

Frimodig kirke må svare.

Jeg skulle gjerne sett at en heller svarte på kritikken. Altså; hvorfor må en hemmeligholde kurs? Hvorfor blir et seminar avlyst når det får offentlighetens lys på seg? Og; hvordan hadde en tenkt å ivareta unge skeive på Møre, og konsekvensene seminaret hadde fått (og alt har fått) for dem?

Dét har jeg ennå ikke sett noen svare på - til tross for at vi var svært mange som lurte. Jeg vil gjerne utfordre arrangørene, og Frimodig kirke, til endelig å svare på kritikken de har fått.