Udiskutabelt?

Dette innlegget er opprinnelig et notat postet på Facebook, og er en respons til Dagen som har laget sak om mitt innlegg "Uakseptabelt".

[ (Her er Avisa Dagens sak om mitt innlegg "Uakseptabelt".) ]

Kjære Fb-venner som befinner seg langt utenfor den pinsekarismatiske sfære: Takk for tålmodighet når jeg føler meg nødt til å dele slikt som dette. Kjenn deg fri til å scrolle ubemerket videre om dette blir for sært!

Først av alt vil jeg si takk til Dagen for at dere faktisk skriver om dette. At dere etterlyser svar og oppklaringer. Hadde det kommet respons fra Gustavsen på et tidligere tidspunkt, så hadde kanskje ikke denne saken blitt så omfattende. Dessverre skjer det igjen og igjen, at kristne ledere i Pinsebevegelsen avstår fra å kommentere kritikk: de forsvinner ut i intet, stikker hodet i sanden, lukker øyne og ører…eller hva det nå egentlig er som skjer.

I tillegg til en takk vil jeg gjerne kommentere et par ting, med utgangspunkt i følgende sitater:

«Pinseredaktør får gjennomgå etter lederartikkel om synder og uvaner.»

«Redaktør Anne Gustavsen i Korsets Seier (KS) får kraftig kjeft etter den siste lederen i Pinsebevegelsens ukeavis.»

«Til Gustavsens leder har Marit Jakobsen skrevet en kommentar på Facebook som er svært sterk i språket.»

Du verden, tenker jeg, og lurer egentlig litt på hvem av oss det egentlig er som er svært sterk i språket. Jeg har ganske enkelt skrevet en ærlig kommentar til Anne Gustavsens leder, og klarer aldeles ikke å se det dere henviser til vedrørende språket. Selv synes jeg til og med at jeg har uttalt meg ganske mildt, tatt i betraktning den retorikken og det språket som faktisk er utgangspunktet for min kommentar. Er det det at jeg sier det som det er som anses som «sterkt språk»? At jeg påpeker hvordan dette oppleves for ei som faktisk er både skeiv og tror på Jesus?

Jeg er videre usikker på om det er meg dere sikter til, men jeg har altså aldri vært ute etter å gi «kraftig kjeft» eller la Anne Gustavsen «få gjennomgå», og føler heller ikke at det er beskrivelser som korresponderer med min kommentar. Jeg tillater meg imidlertid absolutt å reagere når en redaktør for en kristen avis uttrykker seg så (i beste fall) klønete. Det burde ikke komme som noen overraskelse at en slik leder og sådanne uttalelser vekker sterke reaksjoner, all den tid homofili er et så sårbart tema som det faktisk er. Særlig innen Pinsebevegelsen.

Hvordan folk reagerer og kommenterer rundt på de ulike sosiale arenaene har jeg ikke mulighet til å kontrollere, men på min egen fb-vegg synes jeg debatten har foregått på ryddig vis og i siviliserte former. At folk engasjerer seg anser jeg som et uttrykk for at dette er en viktig sak, og en debatt som også Pinsebevegelsen nå er nødt til å ta. At enkelte som kommenterer ikke tilhører nevnte miljø, ikke kjenner til vår «terminologi» – og kanskje ikke engang kaller seg troende – må vi kunne ta høyde for.

Under en sak publisert på KS sin Fb-side 28. april etterlyste en (anonym) pinsepastor debatt blant pinseledere omkring homofilispørsmålet. Det gledet meg virkelig stort å lese om dette initiativet, men etter kort tid kom Sigmund T Kristoffersen på banen og avfeide det hele med følgende kommentar: «Lederrådet og Teologisk refleksjonsgruppe i Pinsebevegelsen har ikke planlagt noen samtale omkring dette spørsmålet. Hva som er Pinsebevegelsen syn i saken er veldig klart.» Jeg forsøkte gjentatte ganger å få Kristoffersen i tale for å skape dialog, men mine enkle spørsmål og gjentatte henvendelser forble ubesvart. Også i den saken mener jeg å tydelig ha uttrykt raushet og forståelse for at vi har ulike meninger og ulike tolkninger av Bibelen, og at mitt aller fremste mål er å få i gang en dialog. Hva er det da egentlig Pinsebevegelsen er så redd for? Hvor blir lederne av når oppfølgingsspørsmålene kommer?

Til slutt vil jeg understreke noe som er veldig viktig for meg: Jeg er ikke et offer, og denne kampen kjemper jeg ikke for meg selv. Jeg er trygg i det jeg tror på og det jeg står for, og troen min er det absolutt ingen som kan rokke ved...Dog på tross av, og ikke på grunn av.

At jeg er skeiv lever jeg også bare godt med i dag – selv om det har tatt meg svært mange år å komme dit – og jeg gjerne skulle vært noe av kampen foruten. Det er likevel slik at våre opplevelser og erfaringer former oss, og av den grunn er jeg takknemlig for veien jeg har måttet gå. Jeg har verdens rauseste og klokeste mamma som har elska meg betingelsesløst gjennom alt, og jeg har nå også verdens mest fantastiske kjæreste som jeg ser fram til å få dele resten av livet mitt med. Jeg er aldeles ikke noe offer.

Mitt anliggende er å kjempe kampen for de som ikke er trygge nok i troen sin. For de som strever med sin seksuelle legning. Jeg hever stemmen min på vegne av barn og unge som vokser opp i de frikirkelige menighetene rundt omkring, og som får høre at det ikke går an å være kristen og skeiv. Som tror at de må velge bort sin identitet for å få lov til å ha en relasjon til Jesus. Jeg snakker for at det skal være mulig å google skeiv+pinsevenn og få opp en haug med kloke treff. For at Googlesøket skal lede den usikre 13-åringen til noen som kan fortelle ham at han er elska og bra nok som han er. Selv om han er forelska i kompisen sin.

Jeg kjemper også kampen for at den graderinga av synd som foregår i pinsekarismatiske kirker må opphøre. For at homofile ikke bare skal få «B-medlemsskap» i de frikirkelige menighetene, men få lov til å være fullverdige medlemmer og tjene på lik linje med alle andre. Jeg snakker fordi jeg tror at vi med vår tale kan bringe liv til mennesker som trenger det. Og jeg hever stemmen min fordi jeg tror at nettopp nå ville Jesus ha gjort det samme.

Kjære Anne Gustavsen. Kjære KS. Kjære Pb. La oss starte med en dialog.