Verdidebatt

Uakseptabelt

Dette innlegget er en kommentar til Anne Gustavsens leder “Ukomfortabelt” i KS 22.05.2017. Det er opprinnelig skrevet som et notat på min egen Facebook, og det retter seg hovedsakelig mot mine mange venner som tilhører det pinsekarismatiske landskapet. Mitt håp er at de som leser det kjenner på behovet for å heve stemmene sine. Selv om det er ansvarlig redaktør i KS som snakker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

(Her er Anne Gustavsens leder i KS)

Dette innlegget er nok for spesielt interesserte, men om du er blant de av mine Fb-venner som tilhører det pinsekarismatiske landskapet, så håper jeg du tar deg tid til å lese. Og til å tilkjennegi at du har lest. (Til dere andre: Det kan tenkes at språk og retorikk i KS-lederen er noe fremmed, all den tid avisens store målgruppe er Pinsebevegelsens medlemmer. Jeg skal imidlertid forsøke å gjøre min kommentar så forståelig som mulig – også for dere som ikke kjenner miljøet, men som likevel har interesse av å lese).

Noen av nevnte Fb-venner regner jeg fortsatt som mine gode venner irl, mens mange av dere er bekjente og mennesker som jeg hovedsakelig hadde kontakt med i min periode som aktiv i samme nevnte kretser. Det begynner imidlertid å bli en hel del år siden, og sjansen for at jeg kommer tilbake er aldeles minimal. Og blir – med bakgrunn i utspill som de som her omtales – stadig mindre.


Som jeg regner med alle mine Facebookvenner nå har fått med seg, så tilhører jeg den skeive delen av befolkninga - jeg er jente med jentekjæreste. Jeg vet at det ikke «går opp» for alle dere – at noen av dere mener det er uforenlig med å være en Jesustroende. Det er greit, og det må dere gjerne mene, jeg respekterer at vi har ulikt syn. Når alt kommer til alt handler det uansett om tolkning, og ingenting annet.


Anne Gustavsen, redaktør i KS, skriver i sin leder 22.05.17 at menighetene må våge å belyse det som er ukomfortabelt. Det er et ønske jeg holder med henne i, og jeg har selv etterlyst åpenhet omkring nettopp homofilispørsmålet: Jeg skulle ønske Pb hadde våget å ta debatten på en ryddig og respektfull måte, framfor å late om om homofili ikke eksisterer i menighetene. Det Gustavsen gjør videre opplever jeg imidlertid som så grenseoverskridende og vondt at jeg rett og slett ikke kan la være å kommentere det.

Jeg har stor respekt for at mennesker har ulike meninger, ulike livssyn og ulik tro. Jeg vet selv hvor viktig troen er for meg, og at ingenting kan rokke ved den, så jeg er vel kjent med konseptet overbevisning.

Jeg har hele tiden hatt et ønske om å kunne være venner med alle slags mennesker: folk som mener annerledes, tenker annerledes og handler annerledes enn meg. Vennskap på tvers av kulturer, landegrenser, religioner. Jeg tror det er sunt. Etter å ha lest Gustavsens leder i går kveld, ble jeg derimot i tvil. Dersom du støtter hennes holdninger til homofile slik det kommer fram i nevnte leder, så sliter jeg faktisk med å ha deg som Fb-venn. Det hun skriver er så grovt og så graverende at jeg kjenner at folk som forfekter slike holdninger ønsker jeg ikke under noen omstendigheter å assosieres med. Ikke engang på Facebook.


Å lese – og å ta inn over meg ordene Gustavsen bruker for å beskrive meg – den jeg er, mitt autentiske jeg, er først og fremst bare fryktelig vondt. Dernest er det både provoserende og ubegripelig. Å omtale homofili som skrot. Som en verkebyll.

Jeg kan rett og slett ikke komme på et verre ord enn «verkebyll». Hva er egentlig eklere enn det?


Det er meg hun snakker om. Du skjønner det at du kan ikke skille begrepet «homofili» fra oss som er homofile…Det er hvem vi er. Hvem jeg er. Og redaktøren i en av landets kristne aviser kaller meg en verkebyll. En verkebyll som må skjæres bort, på samme måte som løgn og baksnakking og andre ting vi mennesker driver med som så ofte skader andre rundt oss.


Jeg kjenner meg over middels raus dersom jeg er tilbøyelig til å tro at intensjonen med lederen muligens var god…men ærlig talt, Anne Gustavsen. Du har i så fall satt ny verdensrekord i skivebom. Og det er alvorlig.

Jeg har etterlyst dialog i Pb. Samtale. Åpenhet. Tradisjonen har vært mer i retning av fortielse. Feie under teppet. Late som om det ikke eksisterer. Og når redaktør på lederplass tar til orde for åpenhet omkring det som er "ukomfortabelt", så gjør hun det på så hinsides skrekkelig vis.


Jeg vil utfordre dere av mine venner med en eller annen slags tilknytning til det frikirkelige pinsekarismatiske landskapet (og andre venner også, altså), og som IKKE støtter Gustavsens uttalelser om homofili, til å markere det med en kommentar. Gjerne under mitt innlegg, eller direkte under lederen på KS sin nettside. Ta avstand fra holdningene. Stå opp for dine medmennesker. Det ville virkelig betydd mye for meg. Og for mange, mange andre.

Tungens makt rår over død og liv, står det i ordspråkene. Om du virkelig tror på det, så håper jeg du ser at nå er det ikke tid for å tie. Nå er det tid for å tale liv til alle som trenger det. Det motsatte av hva ansvarlig redaktør i KS gjør.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt