Et liv på vent

«Når jeg får meg en kjæreste, får barn, småbarnstiden er over, jeg blir ferdig med studiene, jeg blir bedre i språk, jeg blir sterkere, flinkere, tryggere, jeg blir pensjonist, bare vent til jeg blir ferdig med dette – så skal jeg ta det litt mer med ro!»

Vente hele livet. Jeg kunne fylt hele siden med eksempler og kunne fortsatt med flere og vi ville kjent oss igjen i mange av dem. Livet byr oss utallige drømmer, ønsker, behov, forpliktelser og utfordringer. Men vi kjenner oss ikke klare til å gjennomføre det nå. Det er ofte noe vi må ha gjort først, bli ferdige med eller forbedre oss på før vi kan gjennomføre drømmen.

Det er ikke bare stresset og de mange oppgavene vi står i som får oss til å sette mye av livet på vent. Det er også selvfølelsen som ofte gjør at motet svikter. Det kreves mot til å gå inn i noe som er ukjent eller som bryter med det jeg til vanlig steller med og bruker tid på. Så velger jeg det kjente og setter det andre på vent.

Krevende omstilling. Det kreves også tid og evne til omstilling. Det innebærer en endring i livsrytme, møte med nye mennesker, mot til å rydde opp i noe som er konfliktfylt og vanskelig og som det derfor er lett å utsette. Vi håper det skal komme en tid som gjør drømmen eller utfordringen lettere å gjennomføre eller ta tak i.

Både når det gjelder det gode og det vanskelige man setter på vent, kan vi en dag oppdage at vi befinner oss i livets avgangsklasse. Da er det trist å bli klar over at historien om mitt liv ble et liv på vent. Det bare ble med drømmene, planene og de gode forsettene, men det ble aldri gjennomført fordi jeg ikke kjente meg klar. Jeg gikk hele livet og ventet på et gunstigere øyeblikk, en bedre tid og mer passende periode, men den kom aldri.

Det er ikke tvil om at det er en viktig egenskap å kunne vente og å ha så stor selvinnsikt at man ikke setter i gang med noe som en ikke er moden for, har økonomi til eller personlige forutsetninger for å gjennomføre uten å brekke nakken eller stå igjen med et unødvendig nederlag. Det er heller ikke tvil om at de fleste av oss kunne hentet inn mye rikdom i livet hvis vi hadde våget litt mer og ikke trodd at vi måtte bli verdensmester før vi kunne gjennomføre våre drømmer og planer.

Ærlig forsøk. Det er mye vi mennesker klarer når vi først gir oss i kast med utfordringene. Og skulle ikke alt bli som vi drømte om, så er det mange som sier at det var bedre å gjøre et ærlig forsøk enn aldri å våge.

De fleste elsker livet og vi klynger oss til det så godt vi kan. Men livet er et krevende prosjekt. I løpet av årene blir det både tårer og smil, herlige opplevelser og smertefull motgang. Hvor mange av oss hadde våget å ta fatt på livet hvis vi ved starten hadde hatt full oversikt over alt som ville komme til å hende? Men vi kommer igjennom ved egen og andres og Guds hjelp. Hvor mange har ikke vært i den situasjon at de etter noen år ser tilbake på en stor og krevende motbakke i livet, og sier til hverandre med undring: «Hvordan kom vi oss igjennom dette?»

Men det var en vei igjennom. Båten bar. Så ble historien om livet ikke bare at dører lukket seg, men også at noen nye ble lukket opp, og at man faktisk selv var med på å åpne dem.

Det gode. Det er en kunst å ta til seg det gode i livet mens livet samtidig byr på krevende utfordringer. Det er et kjent fenomen at egenomsorgen ofte er lav i tider med sorg og motgang. Hvis vi skulle vente med å gjøre hyggelige ting til livet var helt på stell, så kunne de fleste av oss vente resten av livet. Så lenge vi hører sammen i familie og vennskap vil det alltid være noen som er syke, som strever og det er situasjoner som kan gi oss grunn til bekymring. Da blir det viktig å ta dette på alvor og samtidig ikke sette det på vent som kan kaste lys og gode krefter inn over livet. Vi kan være overmodige og gjøre noe for raskt og få problemer hvis vi ikke har selvinnsikt nok til å vente når det er nødvendig. Det er heller ikke særlig tvil om at vi kan tappe livet for mye som både er godt og viktig hvis vi alltid venter.