Deilig er jordingen

8.000 lyskilder ligger som et teppe over taket til de to rekkehusene i Oslo. På husveggene smiler og vinker både stjerner, bjeller og julenisser. Takrennene stråler i blått. Lysslanger rammer inn vinduene. Og høyt i toppen et blinkende, seks meter langt reinsdyr på mønet.

Slik har husene til Bjørn Sværen og Christopher Hars sett ut hver desember i nøyaktig elleve år.

– Det startet som en konkurranse mellom oss. Etter hvert så det imidlertid veldig usymmetrisk ut med alle disse lysene. Da bestemte vi oss for å samarbeide om pynten, sier Sværen.

Skinnende smakebit. Når Vårt Land besøker dem en kveld midt i november, er det ikke mye som skiller rekkehusene deres ut fra de andre i nabolaget. Den eneste lyskilden kommer fra lyktestolper og vinduer.

Konturene av et mørklagt reinsdyr på taket vitner imidlertid om at noe skal skje. Sværen gir oss en smakebit.

– Se her, så kan dere se hva vi snakker om, sier han, og stikker en støpsel inn i padda av stikkontakter. Plutselig lyser en snømann, flere bjeller og snøkrystaller opp i all sin elektriske prakt langs den ene kortveggen.

– Det tar oss noen helger å få alt på plass, forteller Sværen.

– Og noen kvelder, supplerer Hars.

Med årene har de imidlertid blitt rutinerte watt-nisser. For å lette arbeidet lar de for eksempel pærene på taket ligge på plass året rundt. Sværen har dessuten fått et firma til å sveise rammer med lys som passer rundt vinduene.

– Vi har blitt karakterisert som gale, humrer Hars.

Ny nabo med på laget. Men lysmanien kryper stadig lengre. Også garasjen får sitt. I fjor klarte de dessuten å overtale en tredje nabo til å dekorere huset.

– Argumentet mitt var at «hvis jeg pynter hos deg, så slipper du å se det selv. Bare vi i nabohuset kan se hvor fælt du har det». Og da var hun med, sier Sværen.

– Målsettingen er at vi får en egen julegate, smiler Hars.

– Hva er favorittdekorasjonen?

– Jeg synes det lyset der er fint, sier Hars, og peker mot en figur formet som et stearinlys.

Han lar blikket gli videre mot et oransje reinsdyr.

– Jeg er litt sånn små-allergisk mot oransje, så en litt annen rødfarge på det dyret der hadde vært kult.

BILDESERIE: Det lyser også i andre grender.

Flaue barn. Hva synes egentlig de andre naboene om å få nabolaget lyst opp? Sværen pakker svaret godt inn:

– Vi pleier å si: Det er de som har greie på jul og de som ikke har greie på jul.

– Men negative tilbakemeldinger har vi aldri fått, legger Hars til.

– Barna våre var litt flaue i starten, men det ga seg da kompisene deres kom med positive tilbakemeldinger.

– Vitsen er å gjøre det såpass svært og massivt at det kommer over punktet hvor det er flaut, sier Sværen.

Biler bråbremser. De glitrende husene setter i hvert fall nabolaget på kartet. Folk har kommet tilreisende både fra andre kanter av byen, og noen helt fra Ski. Opptil flere ganger har de dessuten vist fram huset sitt i mediene. Bilister som har skimtet huset fra veien, har bråbremset. Selv trikken har stoppet opp, og konduktøren har kommet ut og fotografert.

– Spørsmålet som går oftest igjen, er hvor mye strøm dette tar, sier Hars.

– Ja, hvor mye strøm går det?

– Med den flotte nye LED-teknologien trekkes det nesten ikke strøm i det hele tatt, forteller Sværen.

Slik har det ikke alltid vært.

– Jeg husker det året, Bjørn, da kona di kom ut og klaget over at det var dårlig med strøm på komfyren, sier en humrende Hars.

LES ALLE ADVENTSSAKENE TIL VÅRT LAND HER