Bli kjent med babyen din

Vi ønsker alle at barna våre utvikler seg til å bli sterke og flotte mennesker med trygghet på seg selv og tro på livet. Det er foreldres ansvar å skape et godt oppvekstklima i familien og være en god nok forelder slik at barnet får den støtte og hjelp som det trenger. Barn er avhengig av sine foreldre til denne reisen. Godt samarbeid og samspill mellom de voksne, både som foreldre og som kjærester, gir grobunn for en god arena for barn å leve i.

Barn har forskjellige behov etter hvert som de vokser opp, men utviklingen starter allerede ved fødsel. Et nyfødt barn har alle kanaler åpne for omverdenen. Foreldre og andre som er nær kan gjøre mye for å hjelpe til med å bygge og styrke barnets evne til kommunikasjon, språkutvikling, forståelse og sosialt samspill.

Relasjonen du skaper er vesentlig for hvordan de opplever seg selv, og hvordan de forholder seg til sine omgivelser.

Hver dag demonstrerer vi for våre barn hvordan kommunikasjon skal være. Vi svarer, lede, er tilgjengelige, demonstrerer grenser, støtter og trøster.

Møter blikket. Det lille spedbarnet kommuniserer fra starten. Barnet finner mors eller fars blikk, følger med på ansiktsuttrykk, følger bevegelser, svarer med lyder på foreldres lyder, smatter med tunga og spisser munnen i et bevisst svar til den som tilbyr sin kontakt og «samtale».

Barn har forskjellig temperament, de liker forskjellige ting, den ene kan være lett å roe, den andre er helt avhengig av den spesielle smokken for å sovne. Noen barn er svært aktive, andre tar livet mer med ro. Noen er utadvendte og lette i humøret, andre er litt mer reserverte og trenger tid for å bli trygg. Dette er barnets personlighet. Og som voksen er det viktig å bli kjent med nettopp hvem ditt barn er.

Utforsk samtalen. Ved å bli litt mer bevisst på hva som skjer og hva du selv og barnet gjør og kan gjøre, kan du bidra til å støtte barnet i hans eller hennes utvikling på en veldig god måte. Kanskje er du nybakt far, mor, besteforelder, onkel eller tante. Bruk sommeren til å utforske spedbarnets dialog med deg – du kan bli varmt overrasket over hvor flotte «samtaler» dere kan få.

Her kommer noen enkle tips:

– Følg barnets initiativ: Hvis barnet ser på noe – en leke, et lys, et bilde på veggen – følg med ditt eget blikk, sett ord på hva du ser sammen med barnet; «se den fine dukken», «ser du lyset?», «det er et fint bilde med masse farger», osv.

– Forsøk å tone deg inn mot barnet: Når barnet får melk fra brystet vil hun helt naturlig følge med på moren; hvordan er mors stemme? Myk, lav eller høy? Møter morens blikk barnets slik at de kan følge hverandres stemning, smile til hverandre, bli kjent med hverandre? Hvis barnet får flaske av noen andre, skjer det samme: barnet er nysgjerrig, forsøker å knytte seg til med blikk og oppmerksomhet. Disse nære stundene er gullkorn for barnets tilknytning og utvikling. Ikke kast dem bort med å være opptatt av TV-en, mobilen, avisen eller andre mennesker. Tillat deg å holde din oppmerksomhet på barnet og den stunden dere har sammen.

– Gjenta det du hører og ser: Herm etter barnets bevegelser og lyder. Hvis barnet babler kan du bable med: de samme lydene og tonefallet.

– Benevn det som skjer: Forklar for det lille barnet hva du gjør, hva han gjør eller ser. Sett ord på hva du tror det føler når hun er glad eller trist. Det hjelper barnet å få begreper på hva som skjer, og hvordan de skal forstå seg selv og andre. Slik utvikler vi empati og ferdigheter til å kunne sette oss inn i hvordan andre har det, føler og tenker, og gi respons som passer.

– Bekreft og anerkjenn barnets følelser: Hvis barnet gråter kan du med en stemme preget av innlevelse og empati forsøke å sette ord på hva som skjer og hvorfor du tror det skjer. «Gråter du? – kanskje du er sulten? – vi skal finne mat til deg så du blir mett og har det bra igjen.» Eller: «Jeg tror du er sliten og trenger å sove, jeg skal legge deg så du får hvile». Trøst og varm omsorg må både vises og benevnes med ord.

– Vent på tur: I samspillet er det bra hvis du venter på barnets reaksjon eller initiativ og svarer på det. Deretter se om barnet på nytt sier noe/svarer, for så selv å svare med de samme lyder, formidle noe nytt eller når barnet er større: vente på din tur til å si noe/svare. Gjennom det lærer også barnet at det må vente på sin tur. At det er en SAMtale og ikke en ENEtale.

– Lytt med to ører og snakk med en munn: Når du veksler mellom å lytte og snakke og har hovedvekt på at du skal høre ordentlig etter hva barnet formidler til deg, blir du mer tonet inn mot hva hun eller han vil fortelle eller formidle. Det gjør at barnet opplever seg møtt, respektert og forstått. Da er det igjen lettere for dem å lytte til det du har å si.

– Hjelp barnet til å holde orden på en ting av gangen, fullføre og avslutte aktivitet. Forbered barnet på hva som kommer til å skje. «Det er en veldig fin leke du har, den har fine farger. Du kan holde den mens jeg tar av deg klærne, vasker deg og skifter bleie på deg».

Alle disse måtene å møte og samhandle på er nyttige verktøy hele livet. Vi har det alle best når vi blir sett og hørt, bekreftet og vist omsorg. Det gir oss trygghet og tro på at vi kan mestre livets utfordringer. For det lille barnet er det livsviktig.