Tapte sitt hjerte i fremmed land

– Det søramerikanske landet har alltid vært spesielt for meg. I Guds menighet på Vegårshei ble gnisten tent når misjonærer kom hjem og fortalte og viste bilder fra landet. Kusina mi og jeg ble så rørt at vi lagde perlearmbånd som vi solgte til inntekt for gatebarna. Vi fikk inn to-tre tusen kroner, forteller den unge kvinnen.

Kontraster. Hjemme i foreldrenes hus i Vegårshei er koffertene ferdigpakket. Snøen dekker landskapet i sørlandsbygda der hun har vokst opp. Kontrasten til Bogota i Colombia, der hun skal arbeide for Misjonsforbundet, er stor.

Men mannen som smiler til henne fra sofaen, følger med på ferden. Forloveden Eduardo har vært i Norge siden romjula. Når de kommer til Bogata, skal de snart gifte seg og flytte sammen. I juli blir det bryllupsfeiring i Vegårshei.

– Hva skal du gjøre i Colombia?

– Bruke utdannelsen min som revisor ved å følge opp økonomien til fellesprosjektene. Det kan være utfordrende i et land der rutinene er annerledes enn her. Men jeg har alltid likt tall og systemer. I tillegg skal jeg jobbe i menighet.

– Hvorfor velger en 24-åring et liv i misjonens tjeneste?

– Jeg var så heldig at jeg fikk besøke landet som 17-åring. Da ble tre medlemmer fra menigheten valgt ut til å besøke «vår» misjonær, Sven Flåten. Jeg fikk dra sammen med to av de voksne.

LES OGSÅ: Misjonærer får æren for at folk over hele verden kysser

Ville tilbake. Møtet med menneskene gjorde inntykk på Hauge Valle, og hun ønsket seg tilbake. Etter videregående skole var hun ettåring i Bogota gjennom Misjonsforbundet.

Under dette oppholdet traff hun sin tilkommende i en av Misjonsforbundets andre menigheter. De var bare venner så lenge hun jobbet der.

– Et år senere, i 2009, reiste jeg på besøk til ham og andre venner. Siden har vi vært kjærester. Eduardo kom til Norge første gang sommeren 2010. Denne gangen er det også gjennom Misjonsforbundet hun reiser ut, og ser for seg tre år i første omgang.

– Hadde du reist ut uten Eduardo?

– Ja, jeg tror det. Men det gjør ikke valget vanskeligere. Og nå får jeg en svigerfamilie på kjøpet, smiler hun.

Les hele intervjuet i tirsdagens papiravis