Lippestads krevende balansegang

Lille julaften er det nøyaktig fem måneder siden Lippestads telefon ringte klokken sju om morgen. Oppringningen var fra politiet som fortalte at mannen som dagen før hadde tatt livet av 77 personer på Utøya og i regjeringskvartalet, ønsket ham som forsvarer.

«Som å gå på en knivsegg hele tiden». Slik har Lippestad omtalt oppdraget som forsvarer for Norges verste massemorder, Anders Behring Breivik. Alle ord må veies. Kritikken kommer både når han trer tydelig fram i forsvarerrollen, og når ordene han velger lager mer avstand til klienten.

– For oss i forsvarerteamet er måten vi skal kommunisere på i denne saken, en av de største utfordringene. Det er klart at vårt hovedansvar er å ta vare på klienten. Samtidig er det lov, ja, det er vår plikt, vil jeg si, å kommunisere på en måte som gjør at andre mennesker ikke blir skadelidende. Men da kan kommunikasjonen bli full av dilemmaer, for man må ivareta flere hensyn, utdyper Lippestad overfor NTB.

Skjulte graviditet. Det doble hensynet gjennomsyrer alle valg og steg forsvarerteamet på fire må ta i terrorsaken.

– Det gjelder når vi skal innhente vitner, hvilken strategi vi skal følge og hvilke områder vi skal fokusere på. Vi vet at våre valg vil få betydning for menneskene det gjelder. Vi må hele tiden veie hensyn mot hverandre, veie hvor viktig noe er for saken mot hvor skadelig det kan være for den det gjelder. Hvis jeg ikke vurderer det, men bare kjører på for å få mest mulig opp i lyset, da kan det bære helt galt av sted. Vi må gjøre vurderinger som er juridiske, men de skal også være moralske, sier Lippestad.

De mange avveiningene preger også Lippestad privat. Han og kona, Signe Lippestad, venter barn på nyåret. I hele høst har han vært tilbakeholden med å fortelle omgivelsene om den store begivenheten.

– Nå er hun så langt på vei, at det ikke lenger går an å skjule. Men jeg har nok fryktet forsider hvor jeg er avbildet smilende med nyheten at vi skal ha barn, når så mange har mistet sine barn i denne saken, forteller han.

Med «mine, dine og våre barn», vil jenta som er ventet i februar bli familiens åttende barn.

Har fått reaksjoner. 47-åringen har denne høsten gått fra en anonym advokattilværelse til å bli en av landets mest omtalte personer.

– Jeg har aldri angret på at jeg sa ja. Men jeg har tenkt nesten hver eneste dag at det er vanskelig og krevende å stå i oppdraget. Alt har blitt mye sterkere enn jeg hadde trodd. Hadde jeg visst 23. juli, det jeg vet nå, hadde jeg muligens takket nei, medgir Lippestad.

Advokaten er ærlig på at saken er en belastning psykisk og fysisk både for ham selv og medforsvarerne.

– Vi har alle fått reaksjoner. Det er utrolig krevende å forholde seg til alt dette grusomme som vi jobber med hver dag. Vi sitter jo med alle bildene og alle dokumentene.

Til NRK har han uttalt at han tror rettssaken for mange vil bli et sjokk når alle de grufulle detaljene fra angrepene legges fram i sin fylde.

Ser fram til slutten. Arbeidsmengden har også eksplodert for det lille advokatkontoret med kun seks ansatte.

– Terrorsaken tar full tid, så alle de andre sakene må vi jobbe med på kveldstid. Vi kan jo ikke la de andre klientene våre i stikken. Det er jo heller ikke et helt ubetydelig arbeid som går med til presse og andre ting.

– Hva gjør du for å koble av og ta deg best mulig inn?

– Det høres sikkert kjedelig ut, men det er rett og slett å være hjemme med familien, gå turer og få ærlige tilbakemeldinger fra dem som står meg nærmest.

Lippestad avviser bestemt at det vil bli en nedtur å vende tilbake til vanlig advokatvirksomhet igjen, når terrorsaken en dag er over.

– Nei, jeg gleder meg til det. Jeg gleder meg til mer tid med familien og til andre ting, og jeg gleder meg til å kunne sitte og være konsentrert om oppgavene og bruke tid på det som jeg interesserer meg for i jussen. Hvis jeg noen gang skulle føle at det er leit at jeg ikke er på forsidene av avisene lenger, da håper jeg noen sparker meg hardt på leggen, sier Lippestad.