Haanes valgte «englefabrikken» framfor rederiet

Dagens 50-årsjubilant har vært rektor på Menighetsfakultetet (MF) siden 2005, og stortrives. Slik han også gjorde da han underviste i kirkehistorie samme sted. Da tåler han også 60 timers arbeidsuke, og tog og T-bane til og fra jobb.

Da skjønner man kanskje også litt av grunnen til at han ikke gjorde som faren og farfaren og ble skipsreder. Han har heller ikke fulgt oppfordringene om å stille opp i bispevalg.

– Jeg har ikke hatt som mål i livet å oppnå berømmelse eller få en godt betalt jobb i næringslivet. Jeg er nok ikke så opptatt av prestisje. Jeg trives som forsker, lærer og leder, og synes det er utrolig meningsfylt å se en ny generasjon forberede seg for en kirkelig tjeneste.

Går så det suser. MF-rektoren sitter trygt og komfortabelt i kontorstolen. «Englefabrikken» går så det suser. Bare de siste fem årene har antallet studenter økt fra 800 til 1170, i tillegg til 60 doktorgradsstillinger. Aldri har MF hatt så mange studenter.

Foruten teologi kan de velge «ungdomsbachelor» kalt Ungdom, kultur og tro, en master i diakoni, og et lektorprogram med samfunnsfag og RLE (Religion, livssyn og etikk).

– Du må vel kunne ta en god del av æren for utviklingen?

– Det får andre vurdere. MF er et samarbeidsprosjekt.

Fakultetet har i senere år også slått opp økumeniske porter som for ikke så mange år siden var låst og boltet. I dag er det både pinsevenner, metodister og katolikker blant studentene.

Mye å lære hverandre. – Har det vært vanskelig å løse på det lutherske bindingsverket?

– Mindre enn jeg hadde trodd. Hele fakultetet har sett at den økende åpenheten har skapt et mer bevisst studiemiljø.

– Er du selv en økumenisk person?

– Jeg er en overbevist lutheraner, men jeg tror ikke den lutherske kirken forvalter hele sannheten. Kirkesamfunnene har mye å lære hverandre.

Les hele intervjuet med Vidar Haanes i onsdagens Vårt Land