Fallteknikk

Et tilbakeblikk på norske kinofilmer om rusmisbrukere avdekker et mønster: Dokumentarene handler om menn, spillefilmene om kvinner.

For harde livet (1989), Store­ gutter gråter ikke (1995) og Røver­datter (2018) skildrer virkelige menns kamp mot narkotika eller alkohol. Vi treffer dem i en livsfase der de tvinges til å innse problemene sine og å gjøre noe med dem, bruke handlekraft og viljestyrke til å kjempe seg inn på den smale sti.

Himmel og helvete (1969), Hard asfalt (1986), Døden på Oslo S (1990)og Engelen (2009) er på ulike måter historier om kvinner som havner på kjøret. Vi følger dem på vei inn i misbruket, men ikke alltid ut. Det går an å påstå at narkomani i norsk film viser virkelige menn på terskelen til et bedre liv, og fiktive kvinner på terskelen til helvete. Her er selvfølgelig forbehold: Mens Himmel og helvete var en dirrende­ autoritetsfinger mot løssluppen ungdomskultur (og dessuten smakløs og spekulativ), er de tre ­andre filmene debattinnlegg som ­ønsker å sette dags­orden, med betydelig sosial samvittighet. Hard Asfalt og ­Engelen var dessuten basert på virkelige skjebner.