En kommende klassiker
Christopher Nolan lykkes rystende langt på vei å gi et innblikk i krigens hesligheter og heltedåder.
Fionn Whitehead i rollen som den unge soldaten Tommy – én av hundretusenvis som i 1940 var omringet av tyske soldater. Med Dunkirk bringer Christopher Nolan sitt fantastiske regihåndverk inn i den historiske fortellingen, skriver Kjersti Juul.
Filmhistorien er allerede proppfull av krigsfilmer, ikke sjeldent lagt til 2. verdenskrig. Steven Spielberg fikk Normandie-stranden til å dirre under Redd menig Ryan, Clint Eastwood viste krigens mørke resignasjon blant soldatene i Brev fra Iwo Jima, mens Wolfgang Petersen mante fram den ultimate klaus-følelsen på Das Boot, for å nevne noen. Med Dunkirk viser Christopher Nolan at han kan måle seg med de aller største.
Her legger han all sin regikunnskap, fortellerfantasi og evne til å berøre inn i en film blottet for dødpunkter. Men i motsetning til mange andre krigsfilmer, er det ingen seier i sikte. I slaget om Dunkerque klamrer soldatene seg i stedet til et ørlite håp om en vellykket retrett.
Året er 1940 da hundre tusenvis av allierte soldater fra Belgia, Storbritannia og Frankrike er omringet av tyske tropper i den lille franske havnebyen. Fanget på stranden med ryggen til havet, står de overfor en umulig situasjon, mens fienden nærmer seg.
Bestill abonnement her
KJØP
