Overgrep utfordrer biskopens tro

Den katolske biskopen av Oslo har vært ute for tøffe tak før. I 1976 ble han arrestert av KGB og satt 101 dager i fengsel i Moskva mistenkt for «antisovjetisk virksomhet». Han hadde blant annet brakt med seg en håndbok i hvordan man kunne trykke og distribuere illegale aviser. Godt norsk diplomati fikk satt ham fri.

Året etter konverterte Bernt Eidsvig til Den katolske kirke, en kirke han senere ble biskop for. En kirke som den siste tiden har opplevd en alvorlig omdømmesvikt, også i Norge.

– Representerer overgrepssakene en utfordring for troen?

– Det er klart at de gjør det, sier Eidsvig.

– Når en person lever i klar motsetning til sin tro og sitt ansvar, som han har fått kirkelig fullmakt til, kan det gå på troen løs. Det er likevel viktig å si at overgrep er et valg imot troen. Personlig opplever jeg ikke at min egen tro blir svekket på grunn av overgrepssakene. Men jeg blir enda mer bevisst på at troen må vise igjen i livet jeg lever.

Ville ikke bli biskop. I fjorten år før bispeutnevnelsen i 2005 oppholdt Bernt Eidsvig seg i klosteret Klosterneuburg utenfor Wien. Eidsvig trodde han var kallet til klosterlivet, og hadde egentlig ikke lyst til å bli biskop. Men han fikk tydelig beskjed fra Roma om at «det var den hellige fars privilegium» å tolke kallet hans. Dermed ble det bispegjerning i Oslo for augustinerkorherren Eidsvig.
– Hva er en augustinerkorherre?
– Augustinerkorherrene er kirkens eldste orden, som bygger på Augustins regel fra 491. Dette er en kort regel som regulerer det felles liv. Man bor sammen, ber sammen og spiser sammen, men har prestetjeneste i hver sine menigheter. Man kan si at munkene trekker seg tilbake fra verden, mens korherrene går ut til verden som prester og sjelesørgere.

Opp tidlig. En augustinerkorherres daglige fromhetsliv er konsentrert om tidebønnen. Dette er blitt vanskeligere etter at Eidsvig ble biskop. Han savner også fellesskapet med de andre korherrene.
–  Det var en av grunnene til at jeg ikke hadde lyst til å bli biskop, at jeg måtte gi opp det felles liv. Det er felles middag på bispekontoret, men det passer aldri inn i mitt program. Jeg er også mye på reise, og var 180 døgn utenfor huset i fjor. Det blir et veldig urolig liv av det. Å få tid til tidebønn og messe kan komme i skarp konkurranse med andre plikter og gjøremål.
Når Eidsvig ber, kan han henvende seg til alle personene i treenigheten, både Gud Fader, Jesus og Den hellige ånd. I tillegg kan han be jomfru Maria og helgenene om forbønn.
– Hva tenker du om det som skjer etter døden?
– Jeg tror vi oppstår fra de døde som de mennesker vi er, ikke med våre svakheter og mangler, men slik Gud ville at vi skulle være. I mitt tilfelle vil det nok være en betydelig forskjell.
Biskopen tror også at et menneske som ber, er et menneske som forandrer seg. Vel å merke dersom man ber «på Guds premisser».
– Hva er det å be på Guds premisser?
– Jesus sier at når vi ber, så skal vi be om at Guds rike skal komme, at hans vilje skal skje, at vi får evnen til tilgivelse. Dette vil forandre den som ber. Ikke nødvendigvis slik at man merker det fra dag til dag. Men det også er mulig.

Lite selvtillit. – Merker du selv at du blir forandret når du ber?
– Jeg gjør nok det. Men jeg har lite selvtillit akkurat der. Det eneste jeg kan si er at jeg gjør så godt jeg kan for å få anledning, tid og ro til å be. Og jeg ber om at det jeg ber om virkelig skal skje.
– Hva mener du med lite selvtillit?
– Jeg tror ikke jeg kan fortelle deg om kjempefremskritt. Men enkelte ting er lettere for meg nå enn de var for ti eller tjue år siden. Kanskje særlig på evnen til å tilgi, evnen til å dele, evnen til å gi tid. Jeg slipper flere mennesker til i mitt liv enn jeg gjorde før. Og jeg er flinkere med min makelighet, som jeg har ganske mye av.
– Og dette kommer av bønn?
– Det er jeg helt sikker på. Dette er bare av bønn og nåde. Det er i alle fall ikke natur.

Les hele intervjuet med Eidsvig i papiravisen. På grunn av stans i flytrafikken og at avisen derfor ikke kommer ut til alle abonnentene i dag, kan du lese den gratis her.