Hvordan hjelpe en venn med kreft?

Hva bør familie og venner gjøre når en av de nærmeste blir alvorlig syk?

Det er ikke lett å stå på sidelinjen og ikke vite hva man skal gjøre, sier Ragnhild Stangeland, kreftsykepleier i Kreftomsorg Rogaland, som er et omsorgs- og kompetansesenter for kreftsyke og pårørende i Rogaland. Tilbudene deres er gratis.

Siden Svein Kåre Handeland fikk tilbakefall i november i fjor, har Stangeland vært en viktig støtte for familien.

Tenk selv. I stedet for at venner og familie skal vente på å få et spørsmål om de kan hjelpe, oppfordrer Stangeland dem til selv å tenke gjennom hva de er gode til.

Sammen med Anne Marie og Svein Kåre Handeland, gir hun eksempler på tjenester venner og familie kan komme med:

• Bake boller, brød, kaker eller noe annet
• Sette en lasagne utenfor døren med en lapp om at den kan fryses eller varmes på 200 grader en halvtime
• Gjøre hagearbeid
• Vaske i huset
• Invitere på tur, teater, kino eller konsert
• Bestille og betale pizza som den syke får levert på døren
• Legge et gavekort i postkassen på f.eks pizza
• Gi penger til å dekke ekstrautgifter.
• Gi en bok, en cd eller leker til barna i gaver.
• Å gi blomster kan oppleves både godt og vondt. Noen er glade for omtanken, andre føler at det er ingen grunn til å feire sykdommen med blomster.

• Omtanke. Anne Marie og Svein Kåre oppfordrer sterkt venner og familie til å ta kontakt og ikke trekke seg unna.
• Send kort eller sms hvor det står «Vi tenker på dere»
• Fortsett å sende meldinger og kort selv om du ikke får svar. Det betyr mye at noen tenker på den syke og familien, selv om de ikke alltid har overskudd til å svare.
• Si «Hei, kjekt å se deg» når dere møtes i stedet for «Hei, hvordan går det?». Du trenger ikke alltid spør hvordan det går.
• Still åpne spørsmål: «Hvordan har dere det?» i stedet for å spørre om prognoser og bivirkninger. Den syke og pårørende er opptatt av å leve og må selv få lov til å bestemme når og hvor mye de vil snakke om sykdommen. Dersom man spør, må man også være villig til å lytte på deres premisser.
• Ta sjanser, vær villig til å feile og bry deg.

Ragnhild Stangeland sier at venner og slektninger må våge å snakke med dem som er i en vanskelig situasjon, også når man ikke vet hva man skal si.

Våg å si at «jeg er usikker på hvordan jeg kan hjelpe, jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er redd for å si eller gjøre noe som blir feil». Jo bedre en klarer å snakke med hverandre, jo bedre klarere en å forstå hverandre. Da er mulighetene mye mindre for sårede følelser eller misforståelser.

Stangeland oppfordrer også folk til å spørre om hva den syke og de nære pårørende har behov for å snakke om i dag.

Av og til er det godt å prate om det som er vanskelig eller lufte litt sinne. Andre ganger trenger en å le eller snakke om andre ting.

Avvisning. Vi setter veldig stor pris på alle som tilbyr ting, men dessverre kan vi ikke alltid benytte oss av alt, sier Anne Marie.

Jeg beklager at venner og familie må ha litt større takhøyde. De må tåle å spørre flere ganger, ta kontakt flere ganger selv om det egentlig ikke er deres tur eller de kan føle at de er avvist.

Svein Kåre sier at det er bedre å få et tydelig ja eller nei med en kort forklaring, enn en langt forklaring på hvorfor de ikke kan hjelpe.

Forklaringen viser nok ofte at folk ønsker å hjelpe, men ikke har tid eller mulighet der og da. Det koster å hjelpe, for det må skje på våre premisser. Når vi får en lang forklaring, får vi av og til dårlig samvittighet fordi vi spurte. Da blir det også vanskeligere å spørre.

Barnevakt. Flere har tilbudt seg å passe lille Johanne. For Anne Marie og Svein Kåre har det vært viktig at sykdommen minst mulig skal gå ut over henne. De har derfor innlemmet kun to-tre personer som passer henne. Og de ville at barnevaktene først ble godt kjent med Johanne.

Til nå har ingen andre fått lov å hente Johanne i barnehagen. De vil gjøre henne trygg på at en av dem kommer når barnehagedagen er over. På sikt ser de for seg at andre også kan hente.

Jeg har følt at jeg har avvist folk når de har tilbudt seg å hente Johanne i barnehagen, og jeg har spurt om de heller kan vaske gulvet, sier Anne Marie.

Kreftsykepleieren støtter dem.

Hvis man klarer det, bør en passe barna mest mulig selv for å skape trygghet. Så kan man heller be om andre tjenester, sier Ragnhild Stangeland.

Kreftforeningen gav i fjor ut håndboken «Når en kollega får kreft». Boken tar opp problemstillinger ledere, kollegaer og de kreftsyke selv kan møte.

NETTMØTE: Svein Kåre Handeland stiller sammen med kona Anne Marie til nettmøte med Vårt Lands lesere, tirsdag 7. oktober fra klokken 14.00-16.00. Send dine spørsmål allerede nå

LES OGSÅ: 'Er dette min siste sommer?'

LES OGSÅ: 'Kollega, jeg har fått kreft'