Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Obs: Vi dyrker 
jorda, ikke 
plantene

Det hjelper ikke å lese dikt for blomstene når vanstelte røtter ikke vil mer.

Edens hage

  • En serie om natur og ­bærekraft.
  • I dag: Gartner Marianne Utengen i Det norske hage­selskap lærer oss hva plantene trenger, og hva som skal til for å få til en levende og robust hage.
  • 24.500 medlemmer, 350 hagelag og 19 fylkes­avdelinger. Byr på kurs, ­foredrag, hagevandringer og sosiale aktiviteter.
  • Gir ut bladet Norsk Hagetidend, landets største hageblad for norske forhold.
  • Utarbeidet Klimasonekart for Norge i samarbeid med Meteorologisk institutt og gir ut Sortslisten.
  • På ­hageselskapet.no ­finnes oversikt over plante­loppemarkeder.

Hvorfor henger og slokner plantene vi kjøper etter et par-tre uker? Vi gjør alt vi kan, planter «fine» utgaver av artene­ år etter år, men det hjelper ikke. Og jorda vi får i sekker er lett som fjon – er det noe vits med den i det hele tatt? Marianne Utengen, redaksjonsmedarbeider og gartner i Det norske hageselskap, vet hva som er på ferde.

LES MER: Nå kjem «gardenistaene» og fyller sosiale medie med hagebilde

Jorda, ikke plantene

– Jeg pleier å si: Man dyrker jorda, ikke plantene. Og kjøper vi, kjøper vi røttene, ikke det som er over jorda og som ser fint ut i øyeblikket. Og så må jeg jo si, vi har ofte oss selv å takke når hagen ikke lykkes, vi vet for lite. Det er jo levende ting, dette her – individer, som stiller forskjellige krav for å trives. Det handler om ferskvare.

Vi møter henne i egen hage, kompostjorda venter fersk i tilhenger, stauder lener seg forventningsfulle mot veksthusveggen, hagehanskene er på riktig hånd, det går for seg. Hun snakker om plantene som «han» og «hun», ikke «den». Og gir oss med nevene i jorda ett godt utgangspunkt: Kjøp planter der de steller godt med planter, altså ved velrenommerte – ikke ensidig kommersielle – hagesentre, planteskoler og hos «profesjonelle» blomsterhandlere.

LES MER: – Hagene våre er for veldresserte

Oss selv å takke

– Kvalitet har med oss forbrukere å gjøre. Vi vil ha mye for pengene, fine ting til lav pris. Du går jo ikke på Rimi og forventer en topp entrecôte. Slik er det med blomster, også. Press på pris gjør at plantene hurtigproduseres. Herding, for eksempel, er viktig for et godt resultat, i hagen hjemme som i produksjonsdrivhusene.

– At de tåler klimaet?

– Ja, at planten gradvis tilvenner seg utelivet. Hvis jeg tar en plante jeg har inne og setter den rett ut på en solrik dag, klapper den sammen. Du dyrker dem inne i et dyrkingsrom eller veksthus, og så er de plutselig ute i sol og vind ... plantene har en slags hud, de også ... de tåler det ikke.

LES MER: – Hage gir deg bedre selvbilde

Knapt over jorda

– Og masseproduksjonen?

– Mye av det dyrkes jo i utlandet – under andre værforhold, det eksporteres til Norge og settes ut med det samme. Det norskproduserte, som du gjerne finner hos fagforhandleren, følger norsk takt og utvikling og blir sterke. Jeg husker prydgressene­ som naboen min kjøpte i fjor, de var importert fra utlandet og sto i blomst da de ble kjøpt, mens våre her i hagen knapt var oppe av jorda ennå. Det sier seg selv, da funker det ikke med en frostnatt.

– Det er vel egentlig ganske logisk?

– Ja, vi mangler kunnskap – den har falt litt bort, rett og slett. Det er som om vi har hoppet over en generasjon. Før drev man hage med arvet kunnskap og egen erfaring i bånn, mens de på min ­alder som kjøper hage, vet lite eller ingenting om å plante. Jeg hører om folk som planter med plastpotta på. Det var basalkunnskap før. Vi må vite for å lykkes, her som på andre områder.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bedre før

– Bedre før, altså?

– Ja, utvilsomt. Mange setter ut blodferske planter fra forhandler 17. mai – og forventer at de er i full gang. Høyst sannsynlig stanser de opp i veksten, i hvert fall for en tid. Før visste man nok at hvis plantene stelles slik de trenger å stelles, enten de herdes eller de trenger vann eller hvis det er ... ja, gi plantene det de har behov for, da trives de. Planter som er hurtigproduserte, er nok mer stresset enn andre planter.

– Jeg innrømmer, jeg kjøpte stemor på «billigsalg» for et par uker siden – og nå henger de og har gule blader. Da jeg trakk dem opp, var det nesten ikke rot under ... ?

– Det er hurtigproduksjon, en bruk og kast-tanke­gang. Poenget er at det skal være fint en liten stund, så er det over. Da er det sommerblomstenes tur. Før ble stemor dyrket frem over lang tid og vi satte dem ut i kald­benker. Det var mange på jobb, for å si det sånn. I år har jeg faktisk kjøpt stemorsblomster selv, men da kjøper jeg i store potter, ikke små. Jeg kjøper alltid planter som står i store potter, det sier seg egentlig selv. Da er det sjanse for at rotsystemet er i orden.

LES MER: – Noe er alvorlig galt med naturen

Hva er kvalitet?

– Nå er det ikke så lett for en amatør som meg å se kvalitet, aller minst den under jorda?

– For det første, jeg kjøper aldri planter på de billigste stedene. Jeg kjøper på de ordentlige hagesentrene hvor det er fagfolk som jobber. Jeg ser på plantene, og er jeg i tvil, drar jeg dem ut av pottene.

– Er det lov?

– Det er lov. Da ser du om rotnettet er friskt eller om det er hardnet. Du kan se at den er i vekst.

Mishandlet plante

Det er planter overalt i gartner Mariannes hage, i potter og på friland, i små hellinger og der i hyggeavdelingen bak huset. De herdes, mange av dem er nærmest ute på dagsbesøk. En av dem ser unektelig «sliten» ut? Selv i den hageprofesjonelles hage.

– Ja, jeg har en masse planter stående rundt her, både mishandlede planter og ...

– Som du har mishandlet?

– Ja, som jeg har mishandlet – her, for eksempel, er en stakkars, stakkars fyr.

Marianne Utengen løfter en potte i været – stor nok busk, men pjuskete. En klatrehortensia, ingen skulle tro at den er tre år, som hun sier.

– Vi kom over den, den var billig, og så rakk vi aldri å plante den. «Han» ser jo tilsynelatende grønn og fin ut. Men – for det første har «han» altfor små blader, for det andre er potta full av ugras. Jeg gjetter på at den er stinn av røtter, også.

Vips, så er den ute av potta.

– Det var ikke så ille som jeg hadde trodd, faktisk.

– Hvordan ser du at røttene er friske?

– Ja, disse er jo ikke så pigge. De burde vært lysere, dette er nok røtter fra i fjor. En staude skal du ha hele din hagekarriere. Og en staude er jo rot. Definisjonen på en staude er en «plante som overvintrer med underjordiske organer». Da sier det seg selv at hvis det er liten rot og mye bladverk, har du gjort en dårlig deal.

Stauder også– Noen av oss liker ikke at plantene er sprøytet. Men det er de vel, både godt og grundig?

– Når det gjelder sommerplanter, gjorde jeg i fjor en erfaring. Jeg liker pyntekorg (som vi gjerne kaller cosmos), det er en fin blomst – og jeg kjøpte en. Mine hjemmeproduserte var lange og strantne i formen, men til gjengjeld er de ikke sprøytet. Den jeg kjøpte, derimot, var tett og fin i veksten og så tilsynelatende fin ut. Plantens sanne jeg viste seg utover sommeren; den vokste knapt i høyden, noe som er resultatet av sprøyting. Jeg vil heller ha lange planter enn korte som er sprøytet.

– Men hvordan vet jeg om de er sprøytet?

– I dette tilfellet: Fordi de er lubne, tette. Det har med oss som forbrukere å gjøre, nordmenn vil ha små, lubne planter. Man kan få det til ved temperaturregulering, men stort sett skjer det med sprøytemidler, stråforkortende kjemiske midler. Det hemmer veksten. Men slik vil vi ha det ...

Vil ha rent og pent

Jord, jord, jord – jord er hagebrukerens gull: God eller dårlig jord. Alt er «best», skal vi tro reklamen. Men det er det jo ikke, vet den som har prøvd.

– Kjøp på gjenvinningssteder. For oss nær Oslo, er Grønmo stedet. Dette er ikke vanlig jord, det er kugjødsel-kompost. Gjødselen hentes fra Bygdøy, om jeg ikke tar feil – og der dyrker de økologisk.

– Men sekkene vi kjøper i paller, er det ikke bra nok – på de dyreste står det «prima»?

– De er bedre, ofte. Men ikke prima.

– Nei, for det tørker jo ut etter noen uker, jorda blir knusktørr?

– Det er fordi mye av den jorda vi får kjøpt inneholder torv. Mye torv, den billigste jorda opp til 95 prosenter. Jeg vil ha kompostjord. Torven skader ikke direkte, men det er dødt vekstmedium. Dessuten vet vi nå at bruken av torv ikke er bra for balansen i naturregnskapet. Og så vil jeg si: Det har ingen hensikt å blande torv i hagejord, det gir ingen mening. Lag egen kompost eller kjøp i lass.

Kvist og kvas

Hun siler en neve torvjord mellom fingrene. Og en med kompostjord. Det er ikke mye tvil. Den ene ensartet og fin, den andre ruskete og med kvist og kvast i.

– Vi er blitt altfor vant til å ta ren jord ut av pene sekker, sier hun.

– Jeg kjøpte et lass et sted, ikke et lass, men faktisk en pall med jord i «rene» sekker, fordi den var ganske god. Jeg kjente tilfeldigvis han som hadde kjøpt inn denne jorda, han sa at kona hans slett ikke var fornøyd, fordi den er full av pinner. Men det er jo det beste tegnet du kan få. Det forteller at det faktisk er trær og kvister som er kompostert og ikke torv, det er noe annet enn å ta ren jord ut av prydelige sekker.

– Det er en ting jeg har lurt på, hvorfor legger hagebrukere – slik du gjør – kompostjord oppå den gamle jorda, røttene ligger da lenger nede?

– Det er finurlig: Meitemarken spiser jo jord, god som dårlig. Når du legger organisk jord på toppen kommer marken opp til overflaten, spiser den og drar den ned i jorda. Dermed er arbeidet gjort.

Hent hos naboen

Det norske­ hageselskap har regien på plante­loppemarkeder og plante­basarer rundt om i landet. En fiffig sak, et myldrested for hage­eiere, «kvalitetssteder» for kjøp av planter. Poenget er at planter skal «vandre» fra hageeier til hageeier, fra hage til hage. Og det er billig, veldig billig.

– Du får kjempefine planter, ikke er de sprøytet, ikke er det noen som skal profitere på dem – det er folk med hjerte for planter som anbefaler en god sort. Et annet sted hvor det er lurt å få tak i planter, er hos naboen, sier hun. – Naboen er stolt av det han har dyrket frem og gir deg det beste.

Råd for en amatør

– Om vi klemmer det sammen og jeg spør etter tre komprimerte råd på tampen, en slags hagebrukernes førskole?

– Henvend deg til et ordentlig hagesenter, kjøp planter der man selger planter, ikke i matbutikken. Bruk ordentlig jord. Og når du planter i krukker – bruk svære krukker, kjempedigre krukker. Kjøp heller én stor enn fem små. Og bruk organisk gjødsel. Det ble fire.

– Og så nytter det altså ikke å lese dikt for ­eller snakke plantene til vett når utgangspunktet er dårlig og de skranter?

– Nei, jeg ville heller kostet på dem litt gjødsel­kompost, sier gartneren.

ANNONSE
ANNONSE

Hvorfor henger og slokner plantene vi kjøper etter et par-tre uker? Vi gjør alt vi kan, planter «fine» utgaver av artene­ år etter år, men det hjelper ikke. Og jorda vi får i sekker er lett som fjon – er det noe vits med den i det hele tatt? Marianne Utengen, redaksjonsmedarbeider og gartner i Det norske hageselskap, vet hva som er på ferde.

LES MER: Nå kjem «gardenistaene» og fyller sosiale medie med hagebilde

Jorda, ikke plantene

– Jeg pleier å si: Man dyrker jorda, ikke plantene. Og kjøper vi, kjøper vi røttene, ikke det som er over jorda og som ser fint ut i øyeblikket. Og så må jeg jo si, vi har ofte oss selv å takke når hagen ikke lykkes, vi vet for lite. Det er jo levende ting, dette her – individer, som stiller forskjellige krav for å trives. Det handler om ferskvare.

Vi møter henne i egen hage, kompostjorda venter fersk i tilhenger, stauder lener seg forventningsfulle mot veksthusveggen, hagehanskene er på riktig hånd, det går for seg. Hun snakker om plantene som «han» og «hun», ikke «den». Og gir oss med nevene i jorda ett godt utgangspunkt: Kjøp planter der de steller godt med planter, altså ved velrenommerte – ikke ensidig kommersielle – hagesentre, planteskoler og hos «profesjonelle» blomsterhandlere.

LES MER: – Hagene våre er for veldresserte

Oss selv å takke

– Kvalitet har med oss forbrukere å gjøre. Vi vil ha mye for pengene, fine ting til lav pris. Du går jo ikke på Rimi og forventer en topp entrecôte. Slik er det med blomster, også. Press på pris gjør at plantene hurtigproduseres. Herding, for eksempel, er viktig for et godt resultat, i hagen hjemme som i produksjonsdrivhusene.

– At de tåler klimaet?

– Ja, at planten gradvis tilvenner seg utelivet. Hvis jeg tar en plante jeg har inne og setter den rett ut på en solrik dag, klapper den sammen. Du dyrker dem inne i et dyrkingsrom eller veksthus, og så er de plutselig ute i sol og vind ... plantene har en slags hud, de også ... de tåler det ikke.

LES MER: – Hage gir deg bedre selvbilde

Knapt over jorda

– Og masseproduksjonen?

– Mye av det dyrkes jo i utlandet – under andre værforhold, det eksporteres til Norge og settes ut med det samme. Det norskproduserte, som du gjerne finner hos fagforhandleren, følger norsk takt og utvikling og blir sterke. Jeg husker prydgressene­ som naboen min kjøpte i fjor, de var importert fra utlandet og sto i blomst da de ble kjøpt, mens våre her i hagen knapt var oppe av jorda ennå. Det sier seg selv, da funker det ikke med en frostnatt.

– Det er vel egentlig ganske logisk?

– Ja, vi mangler kunnskap – den har falt litt bort, rett og slett. Det er som om vi har hoppet over en generasjon. Før drev man hage med arvet kunnskap og egen erfaring i bånn, mens de på min ­alder som kjøper hage, vet lite eller ingenting om å plante. Jeg hører om folk som planter med plastpotta på. Det var basalkunnskap før. Vi må vite for å lykkes, her som på andre områder.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bedre før

– Bedre før, altså?

– Ja, utvilsomt. Mange setter ut blodferske planter fra forhandler 17. mai – og forventer at de er i full gang. Høyst sannsynlig stanser de opp i veksten, i hvert fall for en tid. Før visste man nok at hvis plantene stelles slik de trenger å stelles, enten de herdes eller de trenger vann eller hvis det er ... ja, gi plantene det de har behov for, da trives de. Planter som er hurtigproduserte, er nok mer stresset enn andre planter.

– Jeg innrømmer, jeg kjøpte stemor på «billigsalg» for et par uker siden – og nå henger de og har gule blader. Da jeg trakk dem opp, var det nesten ikke rot under ... ?

– Det er hurtigproduksjon, en bruk og kast-tanke­gang. Poenget er at det skal være fint en liten stund, så er det over. Da er det sommerblomstenes tur. Før ble stemor dyrket frem over lang tid og vi satte dem ut i kald­benker. Det var mange på jobb, for å si det sånn. I år har jeg faktisk kjøpt stemorsblomster selv, men da kjøper jeg i store potter, ikke små. Jeg kjøper alltid planter som står i store potter, det sier seg egentlig selv. Da er det sjanse for at rotsystemet er i orden.

LES MER: – Noe er alvorlig galt med naturen

Hva er kvalitet?

– Nå er det ikke så lett for en amatør som meg å se kvalitet, aller minst den under jorda?

– For det første, jeg kjøper aldri planter på de billigste stedene. Jeg kjøper på de ordentlige hagesentrene hvor det er fagfolk som jobber. Jeg ser på plantene, og er jeg i tvil, drar jeg dem ut av pottene.

– Er det lov?

– Det er lov. Da ser du om rotnettet er friskt eller om det er hardnet. Du kan se at den er i vekst.

Mishandlet plante

Det er planter overalt i gartner Mariannes hage, i potter og på friland, i små hellinger og der i hyggeavdelingen bak huset. De herdes, mange av dem er nærmest ute på dagsbesøk. En av dem ser unektelig «sliten» ut? Selv i den hageprofesjonelles hage.

– Ja, jeg har en masse planter stående rundt her, både mishandlede planter og ...

– Som du har mishandlet?

– Ja, som jeg har mishandlet – her, for eksempel, er en stakkars, stakkars fyr.

Marianne Utengen løfter en potte i været – stor nok busk, men pjuskete. En klatrehortensia, ingen skulle tro at den er tre år, som hun sier.

– Vi kom over den, den var billig, og så rakk vi aldri å plante den. «Han» ser jo tilsynelatende grønn og fin ut. Men – for det første har «han» altfor små blader, for det andre er potta full av ugras. Jeg gjetter på at den er stinn av røtter, også.

Vips, så er den ute av potta.

– Det var ikke så ille som jeg hadde trodd, faktisk.

– Hvordan ser du at røttene er friske?

– Ja, disse er jo ikke så pigge. De burde vært lysere, dette er nok røtter fra i fjor. En staude skal du ha hele din hagekarriere. Og en staude er jo rot. Definisjonen på en staude er en «plante som overvintrer med underjordiske organer». Da sier det seg selv at hvis det er liten rot og mye bladverk, har du gjort en dårlig deal.

Stauder også– Noen av oss liker ikke at plantene er sprøytet. Men det er de vel, både godt og grundig?

– Når det gjelder sommerplanter, gjorde jeg i fjor en erfaring. Jeg liker pyntekorg (som vi gjerne kaller cosmos), det er en fin blomst – og jeg kjøpte en. Mine hjemmeproduserte var lange og strantne i formen, men til gjengjeld er de ikke sprøytet. Den jeg kjøpte, derimot, var tett og fin i veksten og så tilsynelatende fin ut. Plantens sanne jeg viste seg utover sommeren; den vokste knapt i høyden, noe som er resultatet av sprøyting. Jeg vil heller ha lange planter enn korte som er sprøytet.

– Men hvordan vet jeg om de er sprøytet?

– I dette tilfellet: Fordi de er lubne, tette. Det har med oss som forbrukere å gjøre, nordmenn vil ha små, lubne planter. Man kan få det til ved temperaturregulering, men stort sett skjer det med sprøytemidler, stråforkortende kjemiske midler. Det hemmer veksten. Men slik vil vi ha det ...

Vil ha rent og pent

Jord, jord, jord – jord er hagebrukerens gull: God eller dårlig jord. Alt er «best», skal vi tro reklamen. Men det er det jo ikke, vet den som har prøvd.

– Kjøp på gjenvinningssteder. For oss nær Oslo, er Grønmo stedet. Dette er ikke vanlig jord, det er kugjødsel-kompost. Gjødselen hentes fra Bygdøy, om jeg ikke tar feil – og der dyrker de økologisk.

– Men sekkene vi kjøper i paller, er det ikke bra nok – på de dyreste står det «prima»?

– De er bedre, ofte. Men ikke prima.

– Nei, for det tørker jo ut etter noen uker, jorda blir knusktørr?

– Det er fordi mye av den jorda vi får kjøpt inneholder torv. Mye torv, den billigste jorda opp til 95 prosenter. Jeg vil ha kompostjord. Torven skader ikke direkte, men det er dødt vekstmedium. Dessuten vet vi nå at bruken av torv ikke er bra for balansen i naturregnskapet. Og så vil jeg si: Det har ingen hensikt å blande torv i hagejord, det gir ingen mening. Lag egen kompost eller kjøp i lass.

Kvist og kvas

Hun siler en neve torvjord mellom fingrene. Og en med kompostjord. Det er ikke mye tvil. Den ene ensartet og fin, den andre ruskete og med kvist og kvast i.

– Vi er blitt altfor vant til å ta ren jord ut av pene sekker, sier hun.

– Jeg kjøpte et lass et sted, ikke et lass, men faktisk en pall med jord i «rene» sekker, fordi den var ganske god. Jeg kjente tilfeldigvis han som hadde kjøpt inn denne jorda, han sa at kona hans slett ikke var fornøyd, fordi den er full av pinner. Men det er jo det beste tegnet du kan få. Det forteller at det faktisk er trær og kvister som er kompostert og ikke torv, det er noe annet enn å ta ren jord ut av prydelige sekker.

– Det er en ting jeg har lurt på, hvorfor legger hagebrukere – slik du gjør – kompostjord oppå den gamle jorda, røttene ligger da lenger nede?

– Det er finurlig: Meitemarken spiser jo jord, god som dårlig. Når du legger organisk jord på toppen kommer marken opp til overflaten, spiser den og drar den ned i jorda. Dermed er arbeidet gjort.

Hent hos naboen

Det norske­ hageselskap har regien på plante­loppemarkeder og plante­basarer rundt om i landet. En fiffig sak, et myldrested for hage­eiere, «kvalitetssteder» for kjøp av planter. Poenget er at planter skal «vandre» fra hageeier til hageeier, fra hage til hage. Og det er billig, veldig billig.

– Du får kjempefine planter, ikke er de sprøytet, ikke er det noen som skal profitere på dem – det er folk med hjerte for planter som anbefaler en god sort. Et annet sted hvor det er lurt å få tak i planter, er hos naboen, sier hun. – Naboen er stolt av det han har dyrket frem og gir deg det beste.

Råd for en amatør

– Om vi klemmer det sammen og jeg spør etter tre komprimerte råd på tampen, en slags hagebrukernes førskole?

– Henvend deg til et ordentlig hagesenter, kjøp planter der man selger planter, ikke i matbutikken. Bruk ordentlig jord. Og når du planter i krukker – bruk svære krukker, kjempedigre krukker. Kjøp heller én stor enn fem små. Og bruk organisk gjødsel. Det ble fire.

– Og så nytter det altså ikke å lese dikt for ­eller snakke plantene til vett når utgangspunktet er dårlig og de skranter?

– Nei, jeg ville heller kostet på dem litt gjødsel­kompost, sier gartneren.

Edens hage

  • En serie om natur og ­bærekraft.
  • I dag: Gartner Marianne Utengen i Det norske hage­selskap lærer oss hva plantene trenger, og hva som skal til for å få til en levende og robust hage.
  • 24.500 medlemmer, 350 hagelag og 19 fylkes­avdelinger. Byr på kurs, ­foredrag, hagevandringer og sosiale aktiviteter.
  • Gir ut bladet Norsk Hagetidend, landets største hageblad for norske forhold.
  • Utarbeidet Klimasonekart for Norge i samarbeid med Meteorologisk institutt og gir ut Sortslisten.
  • På ­hageselskapet.no ­finnes oversikt over plante­loppemarkeder.
;