Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Inn i fuglemantallet

Forskere ber om din hjelp til å kartlegge småfuglene i januarkulda.

BILDER

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 95 % av foringsplassene i 2015.

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 95 % av foringsplassene i 2015.

Foto: Fotograf John Petter Reinertsen/Norsk Ornitologisk Forening
Vis bildetekst

Slik deltar du

  • Tell fuglene du ser ved foringsplassen eller i hagen din. Noter det høyeste antallet du ser av hver art samtidig.
  • Registrer foringsplassen din på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening - www.fuglevennen.no.
  • Fyll inn antallet du har sett av de ulike artene. Det er også mulig å legge inn bilder.
  • Registreringen er åpen fra 23. januar til 7. februar. Hovedtellehelgen er 30. og 31. januar.

En liten kjøttmeis lander med tynne små ben på fuglebrettet. For at han skal overleve vinterkulda må han spise mat tilsvarende 40 prosent av sin egen kroppsvekt – hver dag.

Men han har mange gode hjelpere. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er det 400.000 nordmenn som mater småfugler vinterstid. Nå ber de folk telle fuglene på fuglebrettet: Hvem er de som kommer, og hvor mange?

– Den årlige hagefugletellingen gir et unikt innblikk i den norske fuglebestanden. Det er den gangen i året vi samler inn aller mest data på småfugl samtidig, sier Morten Ree, i NOF.

Tellingen begynte i 2008 og det samme skjer i de andre skandinaviske landene. I 2015 fikk de inn fugletall fra 6390 norske hager.

 

Klimatrussel

Men målet med mantallet er ikke bare å lage statistikk. Like viktig er det å åpne øynene til folk hva klimaendringene gjør med småfuglene. Mange fuglearter klarer ikke å endre atferd og økologiske strategier i det tempoet som kreves for å tilpasse seg nye forhold, eller store variasjoner.

For eksempel var sommeren 2015 veldig kald, og snøen lå lenge langt ned i landet. Det var ikke bra for de fjærkledde.

– Det gjorde at insektproduksjonen startet veldig sent. Mange fugler måtte gi opp eggene sine for å skaffe nok mat til seg selv og mange unger døde også av sult i reiret sier Ree.

Noen krise for noen av småfuglbestandene er det likevel ikke ennå, mener ornitologen. At en art er mange et år og langt færre et annet år, er ingen krise. Problemene kommer når årstidene blir ustabile og lite forutsigbare.

– Ett eller to dårlige år for en art går bra. Bestanden kan vokse igjen ganske raskt om det kommer et godt år etter det. Men får vi mange dårlige sesonger på rad, kan det gå ut over bestandene, sier Ree.

Han trekker frem kjøttmeisen som eksempel. Den er fremdeles en av de tre vanligste fuglene å se på fuglebrettene, men likevel blir det observert færre av den år for år.

 

LES OGSÅ: Praktfullt om meiser, sorte blå og gule

 

Sårbart trekk

12 norske fugler er utrydningstruet på grunn av endringer i klima, i følge den norske Rødlista. Mange er havfugler, men det finnes også noen småfugler på lista: Blåstrupe og sivspurv. Disse overvintrer ikke i Norge, de er trekkfugler.

– Trekkfuglene er ofte sårbare for ustabile årstider fordi det gjør det vanskelig for dem å vite når de skal trekke tilbake til Norge. Kommer de før insektssesongen har startet eller etter at den har kommet for langt, er det ikke nok næring å få tak i, sier Ree.

 

368905_NP.jpg
Granmeisen er en robust liten krabat som holder til helt opp mot i skogbandet opp mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisen som er vanligst i lavlandet.
Vis

Granmeisen er en robust liten krabat. Foto: Kjetil Aa. Solbakken/Norsk Ornitologisk

Rødlista

Norsk rødliste for arter 2015 er en oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra Norge.

Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.


Kvittreliv

Den enes død, andres brød - slik er det også i fugleverdenen. For mens noen blir færre, har andre blir flere. Enkelte arter har tjent på at vinterne generelt sett har blitt mildere. Når noen blir flere truer det andre arter, fordi de konkurrere om områder og mat.

Særlig de som er glad i solsikkefrø, som kjernebiter, grønnfink og stillits, har hatt det gått de siste 30 årene, fordi nordmenn kjøper stadig mer fuglemat.

– Grønnfinken er nok den arten som har hatt størst vekst i bestanden de siste 40 år på grunn av økt foring fra folk. Men nå har arten fått en sykdom og det er blitt færre igjen, sier Ree.

Han forklarer at slike svingninger for en art er ganske typisk.

– Alt går i bølgedaler og det er nesten umulig å si hva som er normalen. Derfor er resultatene fra fugletellingen interessante, for der kan vi følge utviklingen i hele landet år for år, sier Ree.

 

368894_NP.jpg
Andre fugler tjener på endret klima. Pilfink og spettmeis, er arter som tidligere bare var vanlige å se på østlandsområdet. I de siste årenes fugletellinger har de derimot blitt registrert stadig flere steder i landet. Her ser du en Pilfink.
Vis

Pilfink er en av artene som tidligere bare var vanlige å se på østlandsområdet, men som blir stadig vanligere flere steder i landet. Foto: Wikimedia Comments

LES OGSÅ: Frø og fett på brett

 

Fast på pallen

Selv om det har vært endringer er det fremdeles tre klare fuglebrettgjengangere: Kjøttmeis, blåmeis og skjære. Det har vært likt siden tellingen startet i 2008. Men folk ser også mange, mindre utbredte arter.

– Kan dere stole på at det folk oppgir er rett?

– Det er mange nordmenn som har svært god greie på småfugl, men vi kontrollerer også resultatene, sier Ree.

Dersom det kommer inn registreringer av arter som er svært sjeldne, tar ornitologene gjerne en telefon til den som har sett fuglen. De spør hvordan den så ut og andre kjennetegn.

– Om det var feil sletter vi bare den fra databasen. Men det hender at folk faktisk har observert en sjelden art, sier Ree.

Ornitologene har ganske god tiltro til at folk kjenner igjen fuglene. Problemet er heller at de ikke skriver inn resultater om det ikke kommer fugl den dagen de skulle telle.

– Men 0 er egentlig like interessant som om det kom 20, sier Ree.

368907_NP.jpg
Kjernebiter var tidligere hovedsakelig bare å se i lavlandet rundt Oslofjorden, men den har med årene utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet.
Vis

Kjernebiter Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening

 

«Min kjøttmeis»

Mange tror at det er de samme fuglene de mater gjennom vinteren. Det er det sjelden. For fugler er nomader. De flytter rundt hele tiden.

At man får besøk av «meisen min», «flaggspetten min» også videre, er ofte en illusjon, forklarer Ree, og viser til forskning: Det er blant annet gjort en studie der forskere ringmerking kjøttmeiser ved en foringsplass på Nordmøre. Normalt besøkte fem til 8 kjøttmeis foringsplassen hver dag, men da forskerne hadde merket fugler gjennom vinteren var det over 300 forskjellige kjøttmeiser som var blitt merket i løpet av vinteren.

– Dette viser at fuglene streifer omkring mer enn vi gjerne tror, og at det er store utskiftninger på hvem som lander på fuglebrettet vårt bare fra dag til dag, sier Ree.

368909_NP.jpg
I tillegg er det flere arter som tidligere i stor grad har pleid å reise sørover om vinteren som stadig oftere velger å overvintre, som for eksempel rødstrupen og svarttrosten (bildet).
Vis

Flere arter, som tidligere pleide å reise sørover om vinteren, velger stadig oftere å heller overvintre. Rødstrupen og svarttrosten (bildet) er eksempler på slike arter.  Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 95 % av foringsplassene i 2015.

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 95 % av foringsplassene i 2015.

Foto: Fotograf John Petter Reinertsen/Norsk Ornitologisk Forening
Vis bildetekst

En liten kjøttmeis lander med tynne små ben på fuglebrettet. For at han skal overleve vinterkulda må han spise mat tilsvarende 40 prosent av sin egen kroppsvekt – hver dag.

Men han har mange gode hjelpere. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er det 400.000 nordmenn som mater småfugler vinterstid. Nå ber de folk telle fuglene på fuglebrettet: Hvem er de som kommer, og hvor mange?

– Den årlige hagefugletellingen gir et unikt innblikk i den norske fuglebestanden. Det er den gangen i året vi samler inn aller mest data på småfugl samtidig, sier Morten Ree, i NOF.

Tellingen begynte i 2008 og det samme skjer i de andre skandinaviske landene. I 2015 fikk de inn fugletall fra 6390 norske hager.

 

Klimatrussel

Men målet med mantallet er ikke bare å lage statistikk. Like viktig er det å åpne øynene til folk hva klimaendringene gjør med småfuglene. Mange fuglearter klarer ikke å endre atferd og økologiske strategier i det tempoet som kreves for å tilpasse seg nye forhold, eller store variasjoner.

For eksempel var sommeren 2015 veldig kald, og snøen lå lenge langt ned i landet. Det var ikke bra for de fjærkledde.

– Det gjorde at insektproduksjonen startet veldig sent. Mange fugler måtte gi opp eggene sine for å skaffe nok mat til seg selv og mange unger døde også av sult i reiret sier Ree.

Noen krise for noen av småfuglbestandene er det likevel ikke ennå, mener ornitologen. At en art er mange et år og langt færre et annet år, er ingen krise. Problemene kommer når årstidene blir ustabile og lite forutsigbare.

– Ett eller to dårlige år for en art går bra. Bestanden kan vokse igjen ganske raskt om det kommer et godt år etter det. Men får vi mange dårlige sesonger på rad, kan det gå ut over bestandene, sier Ree.

Han trekker frem kjøttmeisen som eksempel. Den er fremdeles en av de tre vanligste fuglene å se på fuglebrettene, men likevel blir det observert færre av den år for år.

 

LES OGSÅ: Praktfullt om meiser, sorte blå og gule

 

Sårbart trekk

12 norske fugler er utrydningstruet på grunn av endringer i klima, i følge den norske Rødlista. Mange er havfugler, men det finnes også noen småfugler på lista: Blåstrupe og sivspurv. Disse overvintrer ikke i Norge, de er trekkfugler.

– Trekkfuglene er ofte sårbare for ustabile årstider fordi det gjør det vanskelig for dem å vite når de skal trekke tilbake til Norge. Kommer de før insektssesongen har startet eller etter at den har kommet for langt, er det ikke nok næring å få tak i, sier Ree.

 

368905_NP.jpg
Granmeisen er en robust liten krabat som holder til helt opp mot i skogbandet opp mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisen som er vanligst i lavlandet.
Vis

Granmeisen er en robust liten krabat. Foto: Kjetil Aa. Solbakken/Norsk Ornitologisk

Rødlista

Norsk rødliste for arter 2015 er en oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra Norge.

Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.


Kvittreliv

Den enes død, andres brød - slik er det også i fugleverdenen. For mens noen blir færre, har andre blir flere. Enkelte arter har tjent på at vinterne generelt sett har blitt mildere. Når noen blir flere truer det andre arter, fordi de konkurrere om områder og mat.

Særlig de som er glad i solsikkefrø, som kjernebiter, grønnfink og stillits, har hatt det gått de siste 30 årene, fordi nordmenn kjøper stadig mer fuglemat.

– Grønnfinken er nok den arten som har hatt størst vekst i bestanden de siste 40 år på grunn av økt foring fra folk. Men nå har arten fått en sykdom og det er blitt færre igjen, sier Ree.

Han forklarer at slike svingninger for en art er ganske typisk.

– Alt går i bølgedaler og det er nesten umulig å si hva som er normalen. Derfor er resultatene fra fugletellingen interessante, for der kan vi følge utviklingen i hele landet år for år, sier Ree.

 

368894_NP.jpg
Andre fugler tjener på endret klima. Pilfink og spettmeis, er arter som tidligere bare var vanlige å se på østlandsområdet. I de siste årenes fugletellinger har de derimot blitt registrert stadig flere steder i landet. Her ser du en Pilfink.
Vis

Pilfink er en av artene som tidligere bare var vanlige å se på østlandsområdet, men som blir stadig vanligere flere steder i landet. Foto: Wikimedia Comments

LES OGSÅ: Frø og fett på brett

 

Fast på pallen

Selv om det har vært endringer er det fremdeles tre klare fuglebrettgjengangere: Kjøttmeis, blåmeis og skjære. Det har vært likt siden tellingen startet i 2008. Men folk ser også mange, mindre utbredte arter.

– Kan dere stole på at det folk oppgir er rett?

– Det er mange nordmenn som har svært god greie på småfugl, men vi kontrollerer også resultatene, sier Ree.

Dersom det kommer inn registreringer av arter som er svært sjeldne, tar ornitologene gjerne en telefon til den som har sett fuglen. De spør hvordan den så ut og andre kjennetegn.

– Om det var feil sletter vi bare den fra databasen. Men det hender at folk faktisk har observert en sjelden art, sier Ree.

Ornitologene har ganske god tiltro til at folk kjenner igjen fuglene. Problemet er heller at de ikke skriver inn resultater om det ikke kommer fugl den dagen de skulle telle.

– Men 0 er egentlig like interessant som om det kom 20, sier Ree.

368907_NP.jpg
Kjernebiter var tidligere hovedsakelig bare å se i lavlandet rundt Oslofjorden, men den har med årene utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet.
Vis

Kjernebiter Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening

 

«Min kjøttmeis»

Mange tror at det er de samme fuglene de mater gjennom vinteren. Det er det sjelden. For fugler er nomader. De flytter rundt hele tiden.

At man får besøk av «meisen min», «flaggspetten min» også videre, er ofte en illusjon, forklarer Ree, og viser til forskning: Det er blant annet gjort en studie der forskere ringmerking kjøttmeiser ved en foringsplass på Nordmøre. Normalt besøkte fem til 8 kjøttmeis foringsplassen hver dag, men da forskerne hadde merket fugler gjennom vinteren var det over 300 forskjellige kjøttmeiser som var blitt merket i løpet av vinteren.

– Dette viser at fuglene streifer omkring mer enn vi gjerne tror, og at det er store utskiftninger på hvem som lander på fuglebrettet vårt bare fra dag til dag, sier Ree.

368909_NP.jpg
I tillegg er det flere arter som tidligere i stor grad har pleid å reise sørover om vinteren som stadig oftere velger å overvintre, som for eksempel rødstrupen og svarttrosten (bildet).
Vis

Flere arter, som tidligere pleide å reise sørover om vinteren, velger stadig oftere å heller overvintre. Rødstrupen og svarttrosten (bildet) er eksempler på slike arter.  Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk

Slik deltar du

  • Tell fuglene du ser ved foringsplassen eller i hagen din. Noter det høyeste antallet du ser av hver art samtidig.
  • Registrer foringsplassen din på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening - www.fuglevennen.no.
  • Fyll inn antallet du har sett av de ulike artene. Det er også mulig å legge inn bilder.
  • Registreringen er åpen fra 23. januar til 7. februar. Hovedtellehelgen er 30. og 31. januar.
;