Arten judasøre veks på døde greiner. Den er vanleg i Sør-Aust-Europa, men ekstremt sjeldan i Noreg. Men det kan endre seg om klimaet blir varmare.
Arten judasøre veks på døde greiner. Den er vanleg i Sør-Aust-Europa, men ekstremt sjeldan i Noreg. Men det kan endre seg om klimaet blir varmare.
Ribbemanetar har fått mykje merksemd dei siste åra, på grunn av mistanker om at auka forekomst av arten har ein samanheng med miljøendringar. Dette er ein ribbemanetart i Beroe-slekta.
Ribbemanetar har fått mykje merksemd dei siste åra, på grunn av mistanker om at auka forekomst av arten har ein samanheng med miljøendringar. Dette er ein ribbemanetart i Beroe-slekta.
Norsk institutt for vannforsking skal kartlegge kva artar av kalkalgar som finst i Noreg og i kva naturtyper dei lever. Dei fastsitjande, skorpeforma algane kan farge fjellbotnen rosa.
Norsk institutt for vannforsking skal kartlegge kva artar av kalkalgar som finst i Noreg og i kva naturtyper dei lever. Dei fastsitjande, skorpeforma algane kan farge fjellbotnen rosa.
Den kvite fåbørstemarken er vanleg å finne i tangvollar på havstrender langs norskekysten.
Den kvite fåbørstemarken er vanleg å finne i tangvollar på havstrender langs norskekysten.
Fjellbegermorkel – som er ei slekt i gruppa sekksporesoppar – er mellom anna å finne i Oppland, på Dovre og i Grimsdalen.
Fjellbegermorkel – som er ei slekt i gruppa sekksporesoppar – er mellom anna å finne i Oppland, på Dovre og i Grimsdalen.
Meir enn ti prosent av fastlandet i Noreg er dekka av myr, kjelder og flaummark. Når mineralar lausriver seg frå berggrunnen, dannast rikmyrer, som her i Stor-Elvdal.
Meir enn ti prosent av fastlandet i Noreg er dekka av myr, kjelder og flaummark. Når mineralar lausriver seg frå berggrunnen, dannast rikmyrer, som her i Stor-Elvdal.
Artsprosjektet har avdekka eit stort mangfald av mygg i Finnmark. I år skal Uni Research bidra til å gi ei meir komplett oversikt, ved å knytte innsamla puppeskinn til riktig fjærmyggart.
Artsprosjektet har avdekka eit stort mangfald av mygg i Finnmark. I år skal Uni Research bidra til å gi ei meir komplett oversikt, ved å knytte innsamla puppeskinn til riktig fjærmyggart.
Feltarbeid i bregnedominert lauvskog i Sørdalen. Prosjektleiar Jostein Kjærandsen frå Universitetsmuseet i Tromsø (t.v.) tømmer ein av vindaugsfellane for insekt, medan feltassistent Amandine Deschamps registrerer habitatet og PhD-student Trude Magnussen samlar soppmygg med håv.
Feltarbeid i bregnedominert lauvskog i Sørdalen. Prosjektleiar Jostein Kjærandsen frå Universitetsmuseet i Tromsø (t.v.) tømmer ein av vindaugsfellane for insekt, medan feltassistent Amandine Deschamps registrerer habitatet og PhD-student Trude Magnussen samlar soppmygg med håv.
Tanglopper er små krepsdyr, og dei fleste lever i havet. Den et det meste, og er sjølv mat for mange artar fisk.
Tanglopper er små krepsdyr, og dei fleste lever i havet. Den et det meste, og er sjølv mat for mange artar fisk.
Forskar Bjørn Nordén fann denne nye arten – – i en almeskog på Vestlandet, gjennom artsprosjektet.
Forskar Bjørn Nordén fann denne nye arten – – i en almeskog på Vestlandet, gjennom artsprosjektet.
Feltarbeid i bregnedominert lauvskog i Sørdalen. Prosjektleiar Jostein Kjærandsen frå Universitetsmuseet i Tromsø (t.v.) tømmer ein av vindaugsfellane for insekt, medan feltassistent Amandine Deschamps registrerer habitatet og PhD-student Trude Magnussen samlar soppmygg med håv.
Feltarbeid i bregnedominert lauvskog i Sørdalen. Prosjektleiar Jostein Kjærandsen frå Universitetsmuseet i Tromsø (t.v.) tømmer ein av vindaugsfellane for insekt, medan feltassistent Amandine Deschamps registrerer habitatet og PhD-student Trude Magnussen samlar soppmygg med håv.

Den store dugnaden

Ute i skogen, djupt under vassflata og høgt på fjellet leitar forskarar og turgåarar etter soppar og småkryp i den norske naturen. Det kan føre til ein medisinsk revolusjon.

Anita Grønningsæter Digernes publiseringsjournalist
Publisert Sist oppdatert

– Vi tek opp ein bit av havbotnen, ein klump med gjørme. Så vaskar vi han forsiktig og tek ut dyra som finst der, forklarar Anne Helene Solberg Tandberg.

Ho arbeider ved Universitetsmuseet i Bergen, og er ekspert på tanglopper – veldig små krepsdyr som ikkje har skjelett. I to og eit halvt år skal ho prøve å kartlegge kor mange artar av tangloppene som finst i Noreg.

– På verdsbasis er nesten 10.000 artar oppdaga. Kvart år blir 140 nye artar funne. Det indikerer at vi veit veldig lite, seier forskaren.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

reportasje