Derfor begynner noen demente å banne

Spørsmålet om banneord og andre kraftuttrykk setter seg i hjernen på en annen måte enn vanlig ord, har engasjert forskere mye den siste tiden.

To av årsakene til interessen er at barn ser ut til å lære banneord fortere enn andre ord, og at eldre og andre som lider av afasi (språkvansker) ser ut til å glemme banneord senere.

Demente som banner

Afasi er i mange tilfeller en del av den vanligste demens-diagnosen Alzheimers. Om lag 65.000 nordmenn, for det meste eldre mennesker, har denne lidelsen.

En tredjedel av de omtrent 15.000 som hver år rammes av hjerneslag, rammes også av afasi.

Les også: «Nigger» er det nye «Gud»

– Mennesker som vanligvis ikke banner, kan begynne med lange og stygge gloser når de rammes av afasi, sier logoped Mari Berntsen.

Hun har jobbet på Sunnaas sykehus, som blant annet har en egen avdeling for hjerneslag, som ofte kan være en årsak til å utvikle afasi.

Forskere forsøker å kartlegge hvorfor dette skjer, men til nå har det bare resultert i teorier. En av de gjeldende teoriene er at (forklart i veldig korte trekk) banneord «lagrer» seg i følelsessenteret i hjernen (ekstern link), mens de fleste andre ordene er i den kognitive delen av hjernen, som blir hardest rammet av afasi.

Kastet ut av klosteret

Den franske poeten Charles Baudelaire (1821-1867) fikk som 46 år gammel slag, etterfulgt av lammelse og afasi. Han fikk den siste salve, men ble kort tid etter kastet ut av klosteret han ble pleiet i.

Grunnen var at han, tross språktapet, gjentok ordene «Cré nom», en kortversjon av «Sacre nom de Dieu», som kan oversettes «Herregud».

Ellen Borge, forbundsleder i Afasiforbundet har ingen medisinsk forklaring på hvorfor dette skjer.

– Men man kan spekulere i om dette har med automatisering og lagring av ord å gjøre, på samme måte som at noen kan synge sanger med tekst, selv om de ikke kan snakke, sier Borge.