Ser terroristen Manshaus i lys av det norske storsamfunnet
Anne Bitsch’ ser Philip Manshaus’ ugjerninger i sammenheng med fremveksten av rasisme og høyreekstrem vold i Norge. Det gir boken kvalitet.
TERROR: Blod på gulvet etter basketaket da Philip Manshaus tok seg inn i Al-Noor-moskeen i Bærum. Før moské-angrepet hadde han drept sin stesøster, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.
Heiko Junge
Da Phillip Manshaus skjøt og drepte sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen 10. august 2019, for så å angripe en moské i Bærum, utførte han det andre høyreekstreme terrorangrepet på norsk jord på mindre enn ti år. I Den norske skyld forsøker Anne Bitsch å forstå og fortolke hvorfor han gjorde det han gjorde.
Den norske skyld er en essayistisk bok som bygger på observasjoner forfatter og forsker Bitsch gjorde da hun fulgte rettssaken mot Manshaus. Hun spør også hvilken kontekst Manshaus’ gjerninger fant sted i. Bitsch vil se på «strukturene som la til rette for det Manshaus er tiltalt for» og «undersøke de omstendighetene som ledet frem til det [hun] har valgt å kalle «den norske skyld»: rasismen og den høyreekstreme voldens plass i vår nære historie og vår manglende evne til å ta et oppgjør med dette».
Den norske skyld står slik i kontinuitet med Bitschs forrige utgivelse, Brorskapet, om drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Boken satt ugjerningen på Holmlia i sammenheng med fremveksten av militant nasjonalisme og rasistisk vold i Norge siden 1970-tallet.
