For noen dager siden gikk arge miljøvernere i gatene i Spanias hovedstad Madrid med plakater som hånet «miljødjevlene» Trump og Bolsonaro, som de mener er i stand til å ødelegge jordkloden.

Dette står i sterk kontrast til noen av de viktigste støttegruppene til de to amerikanske gigantlandenes ledere: Konservative kristne som var avgjørende velgere bak de overraskende valgtriumfene til Trump og Bolsonaro i 2016 og 2018.

Troende velgere

Begge spiller uhemmet på antiglobalisering, proteksjonisme og nasjonalisme, klimaskepsis og angrep på frie medier, med ivrig bruk av Twitter for å spre sitt sterkt høyreorienterte budskap.

Trumps og Bolsonaros populisme er krydret med sosialkonservative verdier som klinger godt ikke minst hos evangelikale velgergrupper i begge land: Motstand mot abort, skepsis til nymotens kjønnsidentitet, motstand mot homofile ekteskap og andre LHBT-rettigheter, kombinert med en bokstavtro bibelfortolkning og sterk Israel-støtte.

LES MER: De som støtter Trump

I likhet med Trump og USA vurderer Bolsonaro å flytte landets ambassade i Israel til Jerusalem, og hans neste statsbesøk går nettopp til den jødiske staten.

Ulik kristentro

Trump har primært gjort felles sak med konservativt kristne, uten en altfor overbevisende personlig troshistorie. Nye målinger viser at han fremdeles har meget god oppslutning fra evangelikale kristne. Støtten fra kristenkonservative velgere ser ut til å øke i takt med hvor ofte de går i kirken, og er flere titalls prosentpoeng høyere enn blant ikke-troende amerikanere.

Jair Bolsonaro, med det klingende mellomnavnet Messias, har en langt mer personlig troshistorie. Han er i likhet med brasilianere flest i utgangspunktet katolikk, men er gift med en evangelisk kristen, går i en baptistkirke og lot seg voksendøpe i Jordanelven. Dette har truffet særlig godt blant pinsevenner, landets klart raskest voksende trosgruppe, som nå utgjør rundt 30 prosent av befolkningen.

Da Bolsonaro takket for seieren via nasjonalt TV på valgkvelden, var derfor bønn et selvsagt innslag. En av hans første offentlige handlinger var å gå i en gudstjeneste ledet av kjendispastoren Silas Malafaia, som kvitterte med å hylle Bolsonaros seier som «et paradigmeskifte for nasjonen».

LES MER: Pinsevenner flytter troen

Trump-tilhenger

Brasil og USA har lenge hatt et anstrengt forhold, ikke minst under de sosialistiske regjeringene til presidentene Luiz Inácio Lula da Silva og Dilma Rousseff. Bolsonaro er en imidlertid en ihuga Trump-tilhenger, som deler den amerikanske presidentens merkelige miks av antiglobalistisk og nyliberalistisk takegang.

Begge har dessuten en forkjærlighet for konspiratorisk tankespinn, og en tendens til å avvise som «falske nyheter» selv den mest faktabaserte kunnskap som strider mot deres overbevisninger og ideologi.

Begge synes også ganske kyniske i sin bruk av sjokkartede angrep for eksempel på utsatte minoriteter, for å kapre dagsorden og tilfredsstille sine grupper av misfornøyde velgere. Omtrentlighet, impulsivitet og manglende strategisk tankegang er andre fellestrekk.

LES MER: «Messias» ble president

Klimaskeptikere

Felles retorikk følges av en markant politisk høyredreining, samt nedbygging av miljøstandarder. I desember sendte for eksempel Trump av gårde en delegasjon til klimatoppmøtet i Polen som promoterte kull og fossilt brensel, og han fikk nylig innsatt den tidligere kull-lobbyisten Andrew Wheeler som leder av miljøverndirektoratet EPA.

Bolsonaro gikk til valg på at han likhet med USA ville trekke landet fra klimaavtalen i Paris, men har snudd etter press i egne rekker. Det gjelder ikke minst fra mange av de militære i regjeringsapparatet, som på flere områder synes å ville moderere presidentens politikk.

Mannen som kalles «tropenes Trump» vil uansett åpne for mer landbruk og gruvedrift i Amazonas. I mars annonsert Bolsonaros energiminister oppsiktsvekkende planer om å tillate gruvedrift i hittil beskyttede landområder for urbefolkning.

LES MER: Frykter Pinochet-tilstander

Omstridt middag

I et middagsarrangement i Washington søndag kveld satt president Jair Bolsonaro ved siden av Steve Bannon, den sterkt omstride og høyreekstreme tidligere sjefsstrategen til Donald Trump.

Bannon utnevnte nylig presidentens sønn, kongressvalgte Eduardo Bolsonaro, som latinamerikansk representant for Bannons internasjonale nettverk The Movement, som blant annet prøver å forene høyrepopulistiske partier i Europa før valget til EU-parlament i vår.

På den andre siden av Bolsonaro satt den selvlærte filosofen Olavo de Carvalho (71), en innbitt antikommunist som er blitt en slags intellektuell ideolog for Brasils ytre høyre. Det til tross for at han holder seg med mildt sagt underlige konspirasjonsteorier, som at Pepsi Cola bruker aborterte fostre som søtningsmiddel i sine leskedrikker.

Det er i det hele tatt et underlig selskap Bolsonaro holder seg med. Så har han også en utenriksminister, Ernesto Arújo, som tidligere hevdet at det er et plott av kulturmarxister som står bak hele ideen om klimaendringer, og som i en artikkel i 2017 hevdet at den vestlige verdens redningsmann er, nettopp, Donald Trump.