Med over 55 prosent av stemmene i avgjørende valgrunde blir ytterliggående Bolsonaro Brasils president de neste fire årene.

63-åringen lovet etter valgseieren å styre Brasil «etter bibel og grunnlov», men understreket samtidig at landet ikke lenger kan «fortsette å flørte med sosialisme, kommunisme, populisme og venstresidens ekstremisme».

LES OGSÅ: «Messias» ble president

Trist og skremmende

– Det er trist og skremmende at brasilianske velgere har stemt fram Bolsonaro som vår neste president. Jeg frykter at hans homofobi, rasisme og antidemokratiske holdninger skal feste seg og bli mer sosialt akseptable i samfunnet, sier Pablo Neri, medlem av De jordløses bevegelse (MST) i delstaten Pará i Brasil.

– Ekstra trist er det at Brasil har valgt en president som ikke stilte opp i debattene, som ikke har presentert noe helhetlig program for landet, og som aldri i valgkampen lovet å jobbe for å bedre livene og vilkårene til brasilianere flest, sier Neri, som i høst er i Norge på utveksling med Latin-Amerikagruppene i Norge.

LES OGSÅ: Mørkner for Brasils demokrati

Hyllet militærdiktatur

Bolsonaro har vakt oppsikt med nedsettende kommentarer om kvinner, homoseksuelle, urbefolkning og svarte. Han har også uttrykt støtte til militærdiktaturene i Brasil på 70- og 80-tallet, og sagt at Chiles diktator Augusto Pinochet ikke drepte nok folk.

Selv er Pablo Neri (23) for ung til å ha opplevd Brasils militærdiktatur som varte fra 1964 til 1985, men nå frykter han at landet igjen kan bevege seg i en autoritær retning.

– Bolsonaro åpner dørene for allerede sterke krefter i Brasil som spiller på fascistiske strømninger og økt bruk av vold for å styre samfunnet i sin retning. De mange som kjemper mot Brasils omfattende urettferdighet vil ikke lenger kunne protestere og bevege seg trygt i gatene, sier Neri.

Aktivister trues

Den unge aktivisten frykter at folk som protesterer vil bli fysisk angrepet og i verste fall likvidert. Det gjelder særlig sosiale ledere for grupper som utbefolkningen og de jordløse, og andre krefter som står opp mot Bolsonaros og den markedsliberale høyresidens økonomiske prosjekt.

– Det som skjer i Brasil nå minner om det som skjedde i Chile under general Augusto Pinochet. Vi snakker om en regjering som vil bruke både terror, frykt og vold for å få gjennom interessene til blant annet den mektige landbruksindustrien, «agrobusiness», sier Neri.

Han påpeker at bruken av paramilitære grupper allerede er utstrakt for å beskytte rikfolks og selskapers makt i Brasil, ofte basert på et hat mot jordløse, urbefolkning og andre som truer deres interesser.

LES MER: Brasils fattige urolige

Svekker klimakamp

Bolsonaro vil svekke Miljødepartementet og legge det inn under Landbruksdepartementet. Selv om han ikke lenger truer med å trekke Brasil fra Parisavtalen, mener forsker Einar Bråthen ved Oslo Met at frykten for klimarevers er reell.

– Store deler av den viktige regnskogen i Amazonas er føderal eiendom, der presidenten har vide fullmakter til å åpne for hogst og gjøre som han vil. Bolsonaro kan komme til å gjøre veldig mye galt, sier Bråthen.

Han påpeker at den nyvalgte Kongressen er enda mer høyreorientert enn den foregående, og på mange områder vil være villig til å støtte Bolsonarios sterkt markedsliberalistiske politikk.

LES OGSÅ: Kan rasere klimakutt

Svekker menneskerettigheter

– Den valgte presidenten har ført en kampanje med et budskap åpenlyst imot menneskerettigheter, og har ofte kommet med diskriminerende uttalelser rettet mot forskjellige samfunnsgrupper, kommenterer Erika Guevara-Rosas, direktør i Amnesty International.

Organisasjonen frykter rettighetstap for urfolk, tradisjonelle landbrukssamfunn, LHBT-grupper og kvinner, samt aktivister som jobber for sterkere rettigheter for svake grupper.

Brasil-ekspert Einar Bråthen sier at opptrappede verbale angrep mot slike grupper kan forsterke en farlig polarisering og oppildne også til fysiske angrep, i et samfunn som allerede er preget av voldelige holdninger.

Frykter militarisering

– Når Bolsonaro betegner jordløse som okkuperer brakk jord som terrorister, så er ikke veien lang til å gi tungt bevæpnet politi lov til å skyte med skapt. Hans varslede kamp mot kriminalitet generelt, og narkobander spesielt, kan også skape en farlig militarisering og utløse enda høyere volds- og drapsnivå enn i dagens Brasil, sier Bråthen.

I så fall frykter han at Bolsonaro utvider fullmaktene til statlig voldsbruk lenger enn Kongressen kan akseptere, noe som kan skape en konstitusjonell krise der potensielt sterkt Bolsonaro-lojale militære kan gripe inn på presidentens side.

Miljø og rettferdighet

Pablo Neri sier at kampen framover vil stå om jordrettigheter, miljø og rettferdighet for det store antallet fattige i Brasil.

– Det blir en kamp mellom Bolsonaros prosjekt, som med støtte fra sterke økonomiske interesser vil svekke arbeidernes rettigheter, miljø, demokrati og rettigheter for underprivilegerte, og på den andre siden de som kjemper for bedre utdanning til alle, vern om menneskerettigheter og en jevnere fordeling av landets rike ressurser, sier Pablo Neri i De jordløses bevegelse i Brasil (MST).