I første valgomgang fikk Bolsonaro støtte fra nesten 47 prosernt av velgerne. Før søndagens avgjørende runde ligger han rundt 18 prosentpoeng foran Arbeiderpartiets Fernando Haddad.

– Vi skal feie de røde bandittene av kartet, tordner Bolsonaro i valgkampinnspurten.

LES OGSÅ:

Kan rasere klimakutt

Falske anklager

– I valgkampen har Bolsonaro hevdet at hovedmotstanderen Haddad og Arbeiderpartiet vil innføre kommunisme, noe som vel må kalles fake news. Han spiller kynisk på en frykt blant mange kristne i Brasil for at ateisme og religionsfiendtlighet skal vinne fram, sier den svenske journalisten Kajsa Norell.

Hun er forfatter av boken Halleluja Brasilien, om den sterke framgangen for evangelisk kristendom og særlig pinsebevegelsen i Brasil de siste tiårene. For en generasjon siden var under 10 prosent av brasilianerne evangelisk kristne, mens de nå nærmer seg 30 prosent av en befolkning på over 200 millioner.

– Pinsebevegelsen er samtidig blitt en betydelig politisk maktfaktor. Landets pinseledere står nærmest entydig bak Bolsonaro og anbefaler de troende å stemme på ham, sier Norell.

LES OGSÅ:

Fare for Brasils demokrati

Svenske misjonærer

Pinsevekkelsen i Brasil kan føres tilbake til de svenske misjonærene Daniel Berg og Gunnar Vingren. Etter å ha fått en åpenbaring under et bønnemøte startet de Brasils første pinsemenighet i 1911.

– De påfølgende årene vokste pinsebevegelsen seg raskt større under den sosiale uroen som fulgte et økonomisk kollaps for landets plantasjer for naturgummi. Fortsatt er en stor andel av menighetsmedlemmene fattige, fargede og kvinner, men med et lederskap som lever i luksus på bidrag fra de troende, sier Norell.

LES OGSÅ:

Frykter velferdskutt

– Ville blitt sjokkert

– Hva ville Berg og Vingren tenkt om at bevegelsen i dag kan bli avgjørende for at høyreekstreme Bolsonaro blir president?

– Jeg tror de ville blitt sjokkerte. Framfor alt fordi pinsebevegelsens lederskap lever i en rikdom som står i en så enorm kontrast til de enkle kårene de selv levde under da de virket blant mennesker fra fattige kår, sier Kajsa Norell.

Hun legger til at mange pinsevenner synes det er fint at lederne lever i rikdom, fordi det styrker det herlighetsteologiske fundamentet om at troen skal føre til god helse, økonomisk rikdom og fremgang for den enkelte.

Mot abort og homofili

63-åringen Jair Bolsonaro frir til kristne og andre sosialkonservative som frykter at tradisjonelle familieverdier må vike for liberalisering av abort og rettigheter for homofile, lesbiske og transpersoner.

Til brasilianske Playboy sa Bolsonaro i 2011 at han aldri ville kunne elsket en homofil sønn, og i så fall ville foretrukket at sønnen døde i en ulykke. Han har stemplet skolemateriell for økt toleranse for homofile og andre seksuelle minoriteter som «homomateriell», og har kommet med sterkt nedsettende kommentarer om urfolk og fargede.

– Sosialkonservative holdninger er svært utbredt i Brasil. Støtten blant de evangelisk kristne forsterkes av at mange av dem bor i fattigstrøk som er mest utsatt for det høye voldsnivået som Bolsonaro lover å slå tilbake med harde midler, sier Kajsa Norell.

Pinsedøpt i Israel

I mai 2006 lot Bolsonaro seg døpe i Jordanelven i Israel av Everaldo Pereira, kongresspolitiker og pinsepastor i Assembly of God, menigheten som ble dannet av Berg og Vingren og som nå teller anslagsvis 22,5 millioner medlemmer

LES MER:

Pinsevenner flytter troen

Fortsatt kaller Bolsonaro seg katolikk, men han går jevnlig i pinseforsamlinger samen med sønnen og sin tredje kone, som begge er pinsevenner.

Kajsa Norell påpeker at mange fattige pinsevenner er ekstra mottakelige for råd fra sitt religiøse lederskap om å stemme Bolsonaro:

– Mange sliter med dårlig utdannelse og er i praksis analfabeter. De har dermed mindre muligheter til å gjennomskue propaganda og falske nyheter fra ytterliggående krefter, sier Kajsa Norell.