Vil et nytt Storting åpne for aktiv dødshjelp?

ETIKK: Kan politiske partiers fristilling av sine representanter i viktige verdispørsmål bety at det nye Stortinget åpner for aktiv dødshjelp i kommende periode? Spørsmålet står ubesvart så langt i valgkampen.

DØDSHJELP: – Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har klart sagt nei til dødshjelp i neste stortingsperiode, påpeker Ola Didrik Saugstad og Dagfinn Høybråten i dette debattinnlegget. Foto: Erlend Berge / Erlend Berge

Publisert

I 2021 skrev den pensjonerte lektoren Ragnhild Nyhus en kronikk i Aftenposten med tittelen Et siste ønske. Hun hadde fått den alvorlige nevrologiske sykdommen ALS og ønsket rett og slett hjelp til å dø før hun gikk inn i den siste livsfasen der hun ble helt hjelpeløs. «Hvorfor skal ikke døende mennesker som det ikke finnes håp for, også ha rett til å bestemme over egen død, når livet likevel er over» , spurte hun. Kronikken hennes utløste en debatt om dødshjelp og viste noen av dilemmaene man står overfor når dette skal vurderes.

I dødshjelpdebatten skiller man mellom eutanasi, der en lege aktivt gir dødbringende medisin og assistert selvmord, der pasienten får resept på en dødbringende dose som personen inntar selv. Dette er ikke lov i Norge, men enhver pasient har rett til å nekte å motta livsforlengende behandling, hvis den kun bidrar til en forlengelse av selve dødsprosessen. 

Denne stortingsperioden: ny abortlov 

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP