En ånd som går på vannet?

Historien om Jesus som går på vannet er kanskje en av de vanskeligste å tro på for en gjennomsnittlig norsk skeptiker. Noe særlig mer utrolig er det vanskelig å finne, selv i Bibelen.

Et tegn på død og forlis

Tvert imot blir de livredde. De tror det er et gjenferd de ser. Og enhver sjømann vet at det er et dårlig tegn å se et gjenferd en stormfull natt. Det er et tegn på død og forlis.

For mange er det ikke så vanskelig å tro på gjenferd. Det blir stadig demonstrert gjennom slike program som Åndenes makt. At forfedres ånder - eller urolige døde - fortsatt romsterer i loftstuer eller barnerom er mange åpne for å tro. Dette er forestillinger som har fulgt folk til alle tider.

Han kom ikke som en ånd

Disiplene trodde de så et gjenferd. Det som var vanskeligere å tro var at de så et fysisk menneske; Jesus. Men dette er et av punktene hvor kristentroen skiller lag med den gamle nyåndeligheten. For i kristentroen handler det ikke om en åndelig virkelighet som plager eller hjelper oss. Den handler om en Gud som gjennom sin Sønn fysisk kommer inn i den verden han har skapt. Et fysisk menneske som er bundet av alle naturens lover, men som likevel har makt til å overskride dem.

Slik det også skjedde i oppstandelsen da Jesus kom til sine disipler mens de satt innelåst bak stengte dører. Han kom ikke som en ånd, men som et fysisk individ som spiste mat mens de så på for å overbevise dem.

Ville gå forbi dem

Fortellingen gjengis på litt ulike måter hos både Matteus, Markus og Johannes. Og det er bare Matteus som har med historien om Peter som kommer Jesus i møte, og som synker da han blir klar over hvor mye det blåser. Mange tenker at denne historien er et tillegg som er kommet med for å illustrere hvor lett det er å vakle mellom tro og tvil. Til syvende og sist er det ingen som er trossterke nok i egen kraft. Alle er avhengig av hånda til Jesus når livsstormen blir for sterk.

Markus har med en liten detalj som er utelatt hos Matteus. Jesus ville gå forbi dem. I Jobs bok står det om Gud at «alene spente han himlene ut og skrider fram over havets bølger» (NO78), og litt senere: «Når han går forbi meg ser jeg det ikke». Denne lille opplysningen hos Markus er et hint om at fortellingen handler om Jesu guddommelighet. Og dette er også disiplenes bekjennelse som avslutter historien hos Matteus: «Du er i sannhet Guds Sønn!»

Søndagsskolen: «Hjemsøkte» kirker

Nidarosdomen: Her skal en munk holde til. Han ble først sett under en gudstjeneste i 1924 av bispinnen Marie Gleditsch, og er siden observert av flere.

Dolm kirke, Hitra: Det sies at det hviler en forbannelse over kirken, og at den vil brenne hvert hundrede år. Det sies å spøke på den gamle kirkegården.

Nes kirkeruiner: Her skal en prest ha hengt seg i den gamle kirken, og et brudepar druknet seg i elva utenfor. Mange sier de har opplevd paranormale fenomener i ruinene.

St. Nicholas's Church, Chiswick, London: I denne kirken sies det at døtrene til Oliver Cromwell, Mary og Frances, går igjen. De skal være sett både omkring i kirken og på kirkegården.

Borgvattnet prästgård, Sverige: Prestegården ble bygget i 1876, og flere av de som har bodd der siden har fortalt om unormale hendelser og syn av gjenferd. Nå går det an å leie stedet for overnatting for den som tør.

Kilder: Wikipedia, Klikk.no, Wikipedia, Mysterious Britain, Borgvattnet.eu