Det er ikke SV som bestemmer om kirker skal legges ned

Den norske kirkes 1.625 kirkebygg har et vedlikeholdsetterslep på ti milliarder kroner. Det er konklusjonen i en rapport som KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon har utarbeidet, ifølge NRK.

Mange norske kirker er gamle og befinner seg på steder der det ikke lenger bor så mange mennesker. Hvis man i dag hadde fått sjansen til å nullstille alt og plassere kirker etter behov, ville mange ha havnet et helt annet sted. Vi må også anta at det hadde blitt noe færre gudshus. Før måtte folk ha gudstjeneste innenfor gang- eller hesteradius. Nå har de fleste bil.

LES MER: SV mangler respekt for religioners egenart

Tommer kirker?

SV har funnet ut av gudstjenestebesøket går ned. Partiet som alltid har vært imot statskirkeordningen, går nå offensivt inn i indrekirkelige anliggender og lanserer følgende haltende løsning på forfallsproblemet: Kirker med lav aktivitet må omdisponeres til forsamlingslokaler for andre kirkesamfunn og tros- og livssynsretninger.

Kristelig Folkepartis relativt forutsigbare respons er å påpeke at ryktet om de tomme kirkene er sterkt overdrevet og at man ikke kan møte mangelen på humanetiske lokaler med å ta vigslede rom fra kirken.

Det er ikke noe nytt at SV og KrF er uenige om løsninger. I denne debatten er de også uenige om premissene: Står kirkene tomme eller brukes de? Den diskusjonen kan vi la ligge i denne runden, men for ordens skyld: I 2013 ble det telt nærmere 6 millioner gudstjenestedeltakere i Den norske kirke. I 2008 var det 271.530 flere. Prosentvis nedgang på fem år: 4,4 prosent.

Fakkeltog

Det er fint at kirkedebatter kommer opp på nasjonalt nivå, men i denne saken kommer det til å bli med praten. Norske kirker, enten de er forfalne eller ikke, eies av kirkelige organer i den enkelte kommune. Regjeringen har ingenting den skulle ha sagt, og da kan man jo tenke seg hvor lite makt opposisjonspolitikere sitter med.

Heller ikke kommunene bestemmer over kirkene, men de har en lillefinger på rattet: De kan true med å skru igjen pengekrana dersom kirken insisterer på å holde uforholdsmessig mange bygg i drift.

Norge har liten tradisjon for avvigsling og omdisponering av kirker. De ferskeste erfaringene er fra Oslo, der tre kirker – Bredtvet, Markus og Gamlebyen – er er tatt ut av bruk for Den norske kirke de senere årene. Debatten gikk høyt i forkant. Det var roser, underskriftsaksjoner og sterke utbrudd mot dem som bestemte. Hadde det avgjørende slaget stått om vinteren, ville det nok blitt fakkeltog også.

– Det er veldig synd at kirken legges ned, sa en av veteranene i Markus kirke til Vårt Land foran avskjedsgudstjenesten for to år siden.

At kirkene ligger tett i området og at gudstjenesteveien ikke ville bli lengre, hjalp ikke på humøret.

– Jeg har mange minner herfra. Man får jo et forhold til kirkebygget.

Sterke følelser

Grunnen til at endringene i Oslo i det hele tatt lot seg gjennomføre, var at det var kirkelige organer som sto bak vedtakene som en del av en beinhard prioriteringsprosess. Verken Markus og Bredtvet hadde spesielt høy gudstjenestedeltakere, og de brukes nå av henholdsvis pinsevenner og katolikker. Det gjorde ikke tapet lettere for dem som ble berørt.

Det er ikke uvanlig at kommuner med lave innbyggertall har mange kirker. Bruksfrekvensen er lav, men følelsene er sterke. Det er sjelden sammenheng mellom oppslutning på søndager og kirkens posisjon i lokalsamfunnet.

Å snakke om nedleggelse av en kirke er den mest effektive måten mobilisere hele bredden av medlemmer. Derfor har det aldri vært noen politisk vinnersak. Det vil trolig gå flere kirker med i brann etter fakkeltog som kom ut av kontroll, enn de som blir lagt ned gjennom vedtak i kommunestyrer og på Stortinget.