Den bibelske tukt

Jeg fikk ris av min far. Det skjedde bare én gang. Det var ikke fordi jeg ble snill etterpå, men fordi han ­bestemte seg for at dette var noe han ikke ville.

Men fars problem var at han ville være bibeltro. Den ene gangen han slo meg, var det fordi han trodde at dette var hans plikt ifølge Bibelens lære.

LES MER: – Kristne ledere tror Gud befaler kjeppen, skriver Alf Gjøsund

«Den som hater sin sønn, sparer riset. Den som elsker ham, tukter ham tidlig». «La ikke den unge være uten tukt. Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. Du slår ham med riset, men berger hans sjel fra dødsriket», leste han der.

LES MER: Menighet oppfordrer til tukt av barn

Snillere

«Mine foreldre var snillere enn deres offisielle teologi», skriver Frank Schaeffer om sine foreldre Edith og Francis Schaeffer. Jeg tror det samme gjaldt far.

LES MER: Dette skjer når du slår barna

Dermed var han også snillere enn de fleste fedre på den tiden. Jeg hadde kamerater som selv måtte gå ut i skogen og skjære bjørkeris når de skulle ha ­juling. På 1950-tallet var det vanlig å mene at ris var et nødvendig middel for å oppdra barn.

LES MER: Endret trosbekjennelse om barnetukt

Det gjaldt også i skolen. Min lærer slo oss over knokene med linjalen når disiplinen skulle markeres. Det sved ordentlig, både i hånda og i sjelen.

Jeg var selv blitt både far og ­lærer da det ble forbudt å slå barn. I februar 1972 ble den ­såkalte refselsesretten opphevet. Men loven i 1972 åpnet for «lempelige fysiske reaksjoner». Først ved endringen av barneloven i 2009 ble det uttrykkelig slått fast at all fysisk avstraffelse av barn er forbudt.

LES MER: – Vernet er vel strengt

Kritisk

Når de kristne preket og praktiserte fysisk straff, var de altså fullt på linje med samtidens politiske korrekthet.

Når derimot samfunnet mener det motsatte og endatil forbyr det som står i Bibelen, blir vi nødt til å ta en mer kritisk tilnærming til hvordan vi leser Bibelen. Vi refser jo muslimer som vil sette sharia over norsk lov.

LES MER: – Det verste var ikke smerten, men fornedrelsen

«Det er ikke uvanlig at vi i et moderne samfunn praktiserer en etikk som er annerledes enn det Bibelen gir eksplisitt dekning for», skrev da også kollega Dagen på lederplass denne uka.

Men det blir for enkelt når Dagen sier vi ikke er pålagt å straffe fysisk, slik vi ikke er pålagt dødsstraff eller avhold fra alkohol. Min far mente jo at Bibelen påla ham å straffe sin sønn – og det finnes fortsatt barn som rammes av at deres fedre tror det er slik.

LES MER: – Går ikke an å rise barn i kjærlighet

Håndbok for ris

Siden alle her i Norge nå tydeligvis er enige om at alle former for fysisk straff ­eller grensesetting er ukristelig, føles det ikke så nødvendig å gi en bibelsk begrunnelse for dette standpunktet. Men slik lettvinthet er farlig. Da åpner man for dem som bruker Bibelen som begrunnelse for vold mot barn.

LES MER: Advarer mot ord som «tukt» og «dasking»

Noen av oss opplevde dette da amerikansk fundamentalisme fikk innpass i kjølvannet av den karismatiske vekkelsen. Der ble plikten til fysisk straff forkynt – og vi som var uenige, ble nødt til å begrunne vårt standpunkt.

Følg oss på Facebook og Twitter

Den dag i dag har den toneangivende evangeliske organisasjonen Focus on the Family en omfattende rettledning med tittelen «The Biblical Approach to Spanking».

«Når du skal gi ris, bruk en tresleiv eller en annen passende stor tregjenstand. Vri håndleddet. Det er all kraft du trenger. Det skal gjøre vondt, noe mødre ofte har vanskelig for å akseptere,» står det i retningslinjene, der det understrekes at man skal være rolig og ikke slå i sinne, og at det skal trøstes og forsikres om at barnet er elsket.

LES MER: Pastor ga seks uker gammel baby ris

Nytestamentet

Dersom man vil slippe unna med at bibelversene min far la vekt på, er gammeltestamentlige, så har den amerikanske organisasjonen eksplisitt forankret sine råd i Det nye testamentet, i Hebreerbrevet kapittel 12. «Den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av», sto det i 1930-oversettelsen av Bibelen.

LES MER: Erna ut mot barne-pryl

Mens min fars Bibel hadde 41 referanser til tukt, og flere av dem sto i en kontekst som handlet om fysisk straff, har dagens norske kristne det litt enklere. 2011-oversettelsen bruker «tukt» bare én gang, og da er det klart at det handler om verbal irettesettelse.

LES MER: Espen Ottosen: «Ikke slå barn»

Men ny bibeloversettelse er ikke nok. Jeg skulle ønske at de som står for et konservativt ­bibelsyn ville gi en begrunnelse for at fysisk avstraffelse ikke er kristelig forsvarlig. Slikt kunne beroliget min far med at han var en god kristen når han sparte ­riset. Og det kunne hjulpet de barna som fortsatt får smake riset fordi fedrene tror det er en kristenplikt.

LES MER: Intet bibelsk bjørkeris

LES MER: Kristne ledere må ta oppgjør med bibelsyn som fører til avstraffelse av bar, mener Helge Simonnes