Jan Egeland er skuffet over svik mot syrerne

De siste dagene har Egeland møtt fortvilte syriske flyktninger både i Nord-Irak og Libanon, på sin første feltreise som nytilsatt generalsekretær i Flyktninghjelpen. Han betegner katastrofen i Syria som den største humanitære lidelsen i dette tusenåret.

– Omfanget av katastrofen er enormt. Syria er kanskje det mest graverende eksempel i dag på at vi i våre prioriteringer ikke klarer å skille virkelig store og dyptgripende spørsmål fra mindre viktige ting, sier Egeland.

Vår sikkerhet. – Bruk av kjemiske våpen kan være den siste av mange tragiske omdreininger av konflikten. I tillegg risikerer vi en permanent krise med et stort antall flyktninger i landene omkring.

Egeland understreker at hjelp til de lidende også handler om vår egen sikkerhet. Han sier at hvis vi ønsker å overlevere en mer stabil og sikker verden til våre barn, så kan vi ikke tillate at mange millioner syrere nå risikerer å leve år ut og år inn under forhold som for eksempel palestinske flyktninger har opplevd siden 1948.

– Det vil bare skape mer usikkerhet, ekstremisme, terrorisme og all verdens hat og bitterhet.

Lukker øynene. Egeland mener vi i altfor stor grad har lukket øynene for den syriske sivilbefolkningens lidelser. Det gjelder på internasjonalt toppnivå, i mediene, og for den saks skyld i den norske valgkampen:

– Det er påfallende at vi synes mer opptatt av romfolk på norske gatehjørner, enn av en krig i Syria med enorme humanitære konsekvenser som sprer seg utover en hel region. Omfanget av katastrofen gjenspeiler seg overhodet ikke i prioriteringen av internasjonale ressurser, sier Egeland.

Den tidligere toppsjefen for FNs nødhjelpsorganisasjon OCHA konstaterer at det som vanlig skorter på det internasjonale samfunnets givervilje. FN har bedt om 30 milliarder kroner til humanitær innsats, men bare fått 38 prosent av dette.

Langt borte. Mangel på sterke tv-bilder fra Syria gjør det vanskeligere å bevege en internasjonal opinion.

– For mange blir Syria bare et land langt borte. Det er en komplisert konflikt der det ikke er noe enkelt og svarthvitt bilde av hvem som er de gode, og hvem som er de dårlige. Vi identifiserer oss i liten grad med de som slåss, og vet knapt hvem vi skal holde med, påpeker Egeland.

Han setter pris på at det angivelige angrepet med kjemiske våpen i Damaskus har rettet et skarpere søkelys mot krigen, men sier at det uansett foregår så ekstreme overgrep at det burde dominert dagsorden.

– Hensynsløs bruk av ulovlige og fryktelige kjemiske våpen må selvsagt fordømmes, men det er like ulovlig og amoralsk å begå andre krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten. Massakrer på barn og tortur av kvinner er heller ikke lovlig.

På flukt. I går møtte Egeland syriske barn i en flyktningleir her i Libanon. De har flyktet fra forferdelige forhold i Syra, men er livredde for å bli kastet tilbake igjen til Syria.

– Det er noe riv ruskende galt når vi ikke klarer å stå mer opp for våre humanitære idealer og beskytte dem, i det som må være den største behovseksplosjon siden årtusenskiftet, sier Egeland.

– I den norske valgkampen er utenrikspolitikk og Syria knapt nevnt, men det diskuteres strammere asylpolitikk. Hvordan ser dette ut for deg i ditt møte med syriske flyktninger?

– Det er et stort paradoks at jeg her må oppfordre Libanons minister for flyktninger til å være så snill å fortsette å ta i mot syriske barn over grensen, til tross for at flyktningene nå teller 700.000, hele 20 prosent av landets befolkning. Det er ikke lett å framføre et slikt budskap, når vi vet at Norge og andre europeiske land blir mettet når vi har tatt mot noen få tusen.

Må beskytte. Egeland poengterer at Norge er blant de mest sjenerøse landene i verden når det gjelder bistand og nødhjelp, men at det likevel bare er snakk om promiller av vår velstand.

– Norge må etter mitt skjønn ta imot flere som trenger beskyttelse, ikke minst kvoteflyktninger. Men det er veldig viktig at de som får beskyttelse faktisk har bruk for det. Jeg er for en streng praktisering av beskyttelsesbehovet, men vi kan ikke bare ta imot noen håndfuller.

Egeland er redd verdens unnfallenhet innebærer at vi blir en generasjon som kommer til å angre på at vi ikke gjorde mer for å unngå en krig som kan sementeres i uendelige krigshandlinger og krigsforbrytelser.