Den ukjente Darwin

Charles Darwin ble født for 200 år siden, og for 150 år siden kom hans banebrytende bok «Om artenes opprinnelse» ut. Det er blitt sagt at den er historiens nest viktigste bok etter Bibelen. Selv om Darwin skapte hodebry for kirken, var forfatteren selv ingen ateist.

Darwins ikonstatus blant ateister er derfor omdiskutert. En av dem som synes at det er noe som skurrer, er Jostein Andreassen. Han brenner for jubilanten, og regnes av det biologiske fagmiljøet som en av Norges fremste Darwinkjennere. Andreassen mener å kunne vise fram en helt annen person enn den som på torsdag skal feires verden over.

Det er på tide å avkle ikonet Darwin og fremstille ham som han virkelig var. Han var både agnostiker og æresmedlem i en misjonsorganisasjon. Og han hadde faktisk store problemer med å se forskjell på dyre- og plantearter, sier han.

Søgne-mannens glødende interesse for naturforskeren blir nå bok. Til påske gir naturfaglæreren utKeiser uten klær. Hva du ikke visste om Charles Darwin.

Jeg har ikke lest en roman på ti år. Det meste har handlet om Darwin.

NETTMØTE:

Jorda rundt. På Andreassens spisebord ligger de 15-20 bøkene han har lest mest. Blant annet gjør reiseskildringen Voyage of the Beagle fra 1839 inntrykk på ham.

Boken skildrer den nesten fem år lange jordomseilingen Darwin ble med på i 1831. Bare 21 år gammel mønstret briten på skipet HMS Beagle, styrt av kaptein Robert FitzRoy. Skipet var innom både Sør-Amerika, New Zealand, Australia, Sør-Afrika og en rekke øyer. September 1835 kom han til Galápagosøyene, der skipet ble liggende i en drøy måned. Fra fire forskjellige øyer ble materiale samlet inn, ofte bare i et par timer per dag, men disse funnene var likevel nok til å forandre synet på mennesket og naturen for alltid.

Det er synd at boken ikke er oversatt til norsk. Den er spekket med gode historier, naturobservasjoner, beskrivelser av de innfødte han støtte på og misjonærenes arbeid i Stillehavet, sier Andreassen.

I tillegg til Darwins egne verker, dagbøker og notater, har han lest bok på bok om vitenskapsmannen.

Kommer det en artikkel, vet jeg på forhånd hvilke resirkulerte og feilaktige påstander som tas fram. Selv satte jeg opp rundt 40 slike påstander som jeg ville til bunns i.

Hvorfor et slikt engasjement?

Noe av drivkraften er å bekjempe ateismen. Da havner jeg veldig fort hos Darwin, fordi mange ateister tar ham til inntekt for sitt livssyn. Jeg skulle ønske at -evolusjonsteorien var en reinspikket naturfaglig teori. Det er synd at den er sauset inn i livssyn og ideologi, sier Andreassen.

LES OGSÅ:

Mistet troen. Hvordan fortoner Darwins troshistorie seg i møte med hans egne oppdagelser?

Da han var om bord på Beagle, var han strengt kristen, i motsetning til kapteinen, Robert FitzRoy.

Dagens myte går ut på at Darwin- var ateisten som prøvde å «omvende» den fundamentalistisk religiøse kapteinen. Begge forteller at det i virkeligheten var motsatt. Men da den fem år lange båtturen var over, giftet kapteinen seg og ble en konservativ kristen, mens Darwin gradvis mistet troen.

Første gang Darwin for alvor tvilte, var da han var kommet hjem til London og fikk vite av fuglekjenneren John Gould at finkene han hadde hatt med seg hjem fra Galápagosøyene, var litt forskjellige fra øy til øy. Det hadde han ikke oppdaget. Da fikk han sjokk og begynte å ane hvordan det hele kunne henge sammen. Han mente at det ikke kunne være slik at Gud hadde skapt ulike «arter» på forskjellige øyer som ligger så nær hverandre, forteller Andreassen.

Spikeren i kisten var da hans tiårige datter Anne døde i 1851. I selvbiografien forteller han om sin trosvei som en motstrebende og lang prosess. «Jeg ga ikke opp kristendommen før jeg var 40 år gammel», sa han mot slutten av sitt liv, sier Andreassen.

-Darwin ble aldri noen pågående mann i trosspørsmål, men fikk besøk av flere aktive ateister som prøvde å få ham over på sitt parti.

Til sin fromme kone hadde han et godt forhold og tok hensyn til henne og deres troende venner.

Agnostiker. I selvbiografien skriver han: «Mysteriet om begynnelsen på alle ting er uløselig for oss, og jeg for min del må være tilfreds med å forbli en agnostiker». Darwin døde som agnostiker, og hans siste ord var: «Jeg er ikke det minste redd for å dø.»

Den kjente ateist og biolog Richard Dawkins skriver at «Darwin gjorde det mulig å bli en intellektuelt tilfreds ateist.» At ateister bruker en agnostiker som Darwin til inntekt for sitt syn i dag, blir helt feil, mener Andreassen.

I andreutgaven av Om artenes opprinnelse og i alle senere utgaver skrev Darwin at «Alle organiske vesener som noensinne har levd på denne kloden, nedstammer fra en enkelt urform, som først av skaperen ble innblåst liv». Darwin fremsatte en teori om hvordan livet utviklet seg, men han skrev også hvordan livet oppsto. Dette faktum har stort sett blitt oversett, uteglemt eller bagatellisert av hans senere tilhengere.

[  Les mer om Darwin i Vårt Land fredag 6. februar  ]

Hadde Darwin rett? Delta i Darwin-debatten

Still spørsmål om Darwin til nettmøtet med Darwin-kjenner Jostein Andreassen.