Pastorpar: – Ingen kan kvoteres inn i et pastorliv

Jenter og gutter med skolesekker løper ut fra skolebygningen i Mjøndalen.

– Her er det mange som akkurat er ferdige for dagen, sier pastorassistent Lynn Sharleen Kvinge, idet hun viser vei inn i Adventistkirken Mjøndalen.

Der inne venter ektemann og pastor Reidar J. Kvinge.

Ut gjennom de store glassvinduene i kirken er elevene i ferd med å forlate Rosendal skole. Her går det 108 elever på 1.- 10. trinn. Skolen er eid av Adventistkirken Norge.

– På skolen går det blant annet adventister, sikher, muslimer og buddhister. Vi har jo mange felles verdier, forteller pastor Reidar Kvinge.

---

Adventistkirken Mjøndalen

• Adventistkirken Mjøndalen er en del av Syvendedags Adventistkirken i Norge. Tidligere het organisasjonen Syvendedags Adventistkirken. Rosendal skole er en av 12 friskoler som Adventistkirken Norge eier.
• Adventistkirken Norge er tett knyttet til ADRA Norge. ADRA er adventistenes globale utviklings- og nødhjelpsorganisasjon og er et nettverk som er etablert i 120 land. ADRA gir hjelp uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller politisk – religiøs tilhørighet.
• Adventistkirken feirer sabbaten på lørdagen. Adventistkirken vektlegger en holistisk og balansert livsstil; ta vare på kroppen, utvikle hjernen og åndsevner. Mange adventister har et vegetarisk eller vegansk kosthold.
• Adventistkirken har rundt 4600 medlemmer i Norge og 22 millioner medlemmer på verdensbasis. Det bor flest adventister på det afrikanske kontinentet. ‘

Kilde: www.adventist.no

---

Det er det sjette året ekteparet Kvinge er på post i Mjøndalen. Før det var de på Helgeland, i Telemark og i Rogaland. Adventistene har et system som ligner Frelsesarmeen sitt der offiserforeldre opp gjennom tidene har fått «ordre» om å flytte til et nytt sted med jevne mellomrom.

– Som adventistpastor får man også en klar forespørsel om hvor man skal dra hen, forklarer Reidar Kvinge.

Ut av isolasjonen

At Reidar skulle bli pastor ble klart for ham på slutten av 70-tallet. Da forkynte faren til Lynn Sharleen, Rolf Kvinge, på møter ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvik utenfor Oslo. Reidar var trainee og holdt andakt. I etterkant skjønte han at det var pastor han skulle bli. Reidar dro til Newbold College i England for å studere teologi, og fikk senere med seg Lynn Sharleen til USA for videre studier. Så returnerte paret til pastortjeneste i Norge.

[ Hillsong er historie - nå heter forsamlingen Puls ]

Siden har de vært et pastorpar. Et fenomen som Vårt Land har omtalt den seneste måneden etter at en helt fersk forskningsartikkel ble publisert av to forskere ved Høyskolen for ledelse og teologi. Den tar for seg styrker og utfordringer ved å være ektefeller og pastorer i samme menighet. Forskerne har vært opptatt av å se fenomenet i et kjønnsperspektiv, altså om hvorvidt kvinnene og mennene kalles til tjeneste på like vilkår, og hvorvidt de føler pastorrollen er begrensa som en følge av kjønnsrolleforventninger.

– Dere lever ganske tradisjonelt. Reidar er pastor og du er pastorassistent, Lynn Sharleen?

– Ingen kan tvinges til noe som helst. Jeg er heldig som har fått lov til å være meg selv. Å være pastor er ikke noe for meg. Jeg har mer et kall innenfor sjelesorg og samtaler med den ene. Likevel er det jo noe man gjør som par. Det er et familieprosjekt, svarer pastorassistenten.

– Man må ville leve dette livet. Det er en livsstil, ikke en jobb sånn sett. Ingen kan kvoteres inn i dette. Men som ektepar må man ha en felles intensjon og visjon. Hvis ikke kan det bli vanskelig, sier Reidar.

Kvinnelige pastorer

Å være kvinne og pastor i Adventistkirken har ikke alltid vært like enkelt. Pastor Anne-Siri Gustafsson, som har pastoransvar i nordnorsk distrikt, har tidligere fortalt til Vårt Land at hun som 27-åring gråt da hun så kameratene bli ordinert til pastorer. Hun visste at hun selv aldri ville bli ordinert på denne måten.

Ifølge Syvendedags adventistforbundet internasjonalt kan ikke kvinner ordineres som pastorer. Derfor ønsker ikke den norske unionen å ordinere mennene til pastorer heller. Nå ber man heller en bønn for pastorene.

[ Strømmet til bedehus ]

– Den teologiske diskusjonen har vi i Norge lagt bak oss for lenge siden. Kvinnelige pastorer er godtatt fullt ut, forteller Reidar Kvinge.

– Men kan man gjøre noe for å bøte på den store skjevheten når det kommer til kvinner i pastorale roller?

– Jeg tror kvinner kan trenge en ekstra oppmuntring. Da har særlig menn et ansvar. I sommer har jeg hatt to samtaler med kvinner som ønsker å bli pastorer. Det er viktig å oppmuntre.

Det er ingen hemmelighet at adventistene har hatt en tendens til å isolere seg

—  Reidar Kvinge, adventistpastor

Ut av isolasjonen

Den ene kirkeveggen er dekorert med ord som «glede», «kjærlighet», «takknemlighet» og «åpenhet». Det er særlig det siste Reidar har vært opptatt av som pastor.

– Jeg er opptatt av at vi som kirke har et samfunnsansvar. Vi skal være en kirke som tenker utover oss selv. Kirken er opptatt av å bety noe for lokalmiljøet. Vi var klare da de ukrainske flyktningene kom til Norge. Vi er opptatt av at aktiviteter for barn og unge, som speideren, skal være et inkluderende fellesskap.

[ Rekordfå medlemmer i Den norske kirke: – Vi er ikke likegyldige, sier Kirkerådet ]

Som ung var Reidar frustrert over at adventistene levde så isolert fra samfunnet.

– Det er ingen hemmelighet at adventistene har hatt en tendens til å isolere seg. Det har frustrert meg. I kombinasjon med tradisjonelle levevaner, som vegetarisme og sabbaten på lørdag, har det resultert i mye mystikk rundt adventistene. Jeg har vært veldig opptatt at vi må ut av ut av isolasjonen og være en del av samfunnet. Vi kan ikke være så spesielle at vi skaper avstand til folk, sier pastoren entusiastisk og legger til:

– Det har virkelig plaget meg at mystikken ved adventistene har stått i veien for det gode budskapet om Jesus Kristus. Jeg har viet livet mitt til dette. Jeg har ikke tro på en regelbundet tro. Jeg har tro på en relasjon med Jesus.