Første gudstjeneste som Puls, ikke Hillsong. – Setter strek etter en krevende sesong

Klokka er tjue på elleve, og Daniel Isaksen og Charlotte Söderström legger siste hånd på verket for å ønske folk velkommen til den første Puls-gudstjenesten.

Inngangspartiet på teglsteinsbygget i Sannergata i Oslo er pyntet med ballonger for anledningen.

I juni ble det klart at Hillsong Norway ville trekke seg ut av den globale kirken Hillsong.

Kirken skiftet navn til Puls Norge i Brønnøysundregistrene i juli, men i dag er den første søndagen med gudstjenester rundt i landet under det nye navnet. Nærmere bestemt i Ålesund, Stavanger, Sandnes, Egersund, Kristiansand, Drammen og Oslo.

[ Hillsong Norway trekker seg ut av Hillsong Church ]

– Det er et helt genialt navn, mener Isaksen, som har funnet frem et stort brett med franske makroner som han deler ut til kirkegjengere.

– Man kan leke med det. Pulserende, hvilepuls, lekepuls, ramser han opp.

Söderström er ikke mindre begeistret. Hun kaller dagen en festdag.

– Det er sinnssykt gøy med noe nytt.

For noen dager siden var hun på et Kick-Off arrangement for kirka. Der merket hun en endring.

– Det er en ny stemning blant folk og vi går sammen i en ny retning, sier hun.

Krevende sesong

De norske Hillsong-forsamlingene trakk seg i sommer ut av den verdensomspennende kirken etter flere år med uro, både internasjonalt og i Norge.

Tidligere global hovedpastor og grunnlegger Brian Houston trakk seg i mars, og er siktet for å ha skjult informasjon om sin fars angivelige seksuelle overgrep.

En rapport publisert i vår, avslørte også to tilfeller av grenseoverskridende atferd, som skal ha blitt begått av Houston.

Den profilerte New York-pastoren Carl Lentz måtte også gå av da det ble avslørt at han hadde vært utro.

Her til lands gikk tidligere hovedpastor Jostein Krogedal av høsten 2020, etter flere varslinger mot lederstilen hans og etter at flere medarbeidere uttrykte manglende tillit til lederskapet.

Hovedpastor i Puls Norge, Andreas Hasseløy, sier det kjennes bra å nå være den selvstendige kirken Puls, og at dette er en viktig restart for kirken.

– Den gir oss mulighet til å sette strek etter en krevende sesong for oss som kirke, samtidig som vi på nytt kan gi retning for framtiden. Vi opplever mye håp og framtidstro i miljøet vårt om dagen, og gleder oss til det som ligger foran.

[ Hovedpastor i Hillsong Norway: – Rebecca er dessverre ikke den eneste som har opplevd at det kan bli trangt ]

– Ikke perfekte

Og selv om kirken han leder ikke lenger er del av Hillsong, står de ikke helt alene. Hasseløy trekker frem at han er glad for at Puls Norge er en del av Pinsebevegelsen i Norge.

– Det har alltid vært det naturlige storfellesskapet for oss å tilhøre.

– Hvordan vil dere unngå å få de samme problemene som Hillsong hadde?

– Først og fremst er det viktig å si at vi aldri har påberopt oss å være perfekte, og vi kommer naturligvis heller aldri til å bli det. Så lenge kirken involverer mennesker vil vi gjøre feil, og vi trenger å bevare ydmyke hjerter og være overgitt til kontinuerlig læring.

Pastoren forteller at de har gjort mange endringer de siste årene for å bygge en sunnere og mer bærekraftig kirke.

– Disse endringene innbefatter blant annet bredere maktfordeling med mer teambasert ledelse, større grad av åpenhet, økt medvirkning og bredere involvering rundt beslutninger, samt å arbeide for en mer bærekraftig frivillighetskultur. Vi håper og tror at våre erfaringer fra de senere årene gjør at vi kan bygge kirke med større ydmykhet, sunnhet og modenhet inn i framtiden.

[  Hillsong endrer varslingsrutiner ]

Fordeler og ulemper med å stå på egne bein

Skiltene på Oslo-kirken er allerede endret til en enkel Puls-logo i svart og hvitt. Men vil det egentlig oppleves som annerledes for dem som kommer på en Puls-gudstjeneste heller enn en norsk Hillsong-gudstjeneste?

Det har vært utrolig spennende å merke det brede engasjementet i forsamlingen når vi har stilt spørsmålene om hva vi opplever er gullet i kirken vår som vi vil ta med oss videre, hvilke justeringer vi bør gjøre og hva vi vil skal prege oss som fellesskap inn i framtiden.

—  Andreas Hasseløy, hovedpastor i Puls Norge

Rahim Nicolay Ali har gått i kirken siden før den ble en del av Hillsong i 2017. Da het kirken Intro.

– Alle fasene har hatt sine fordeler og ulemper. Når et stort flertall av de ansatte og lederne i kirka nå mente at det ga flere fordeler enn ulemper å stå mer på egne bein og ikke lenger under Hillsong-paraplyen, så har jeg vært positiv til det.

Ali sier han ville fortsatt i kirka uansett navn.

– Det er først og fremst menneskene, lederne og forkynnelsen i kirken som gjør at jeg går her.

Heller ikke Hasseløy tror det vil oppleves radikalt annerledes enn før å gå på gudstjeneste i kirken han leder.

– Det har vært utrolig spennende å merke det brede engasjementet i forsamlingen når vi har stilt spørsmålene om hva vi opplever er gullet i kirken vår som vi vil ta med oss videre, hvilke justeringer vi bør gjøre og hva vi vil skal prege oss som fellesskap inn i framtiden. Det har vært en klar rød tråd i tilbakemeldingene, noe som bekrefter opplevelsen av at vi er en kirke med en tydelig identitet på tvers av lokasjonene våre og uavhengig av hvilken logo som står over døra.

[ Då Lars Petter Sveen han kom heim frå barnehagen song han bordverset for den ateistiske familien sin ]

Håper på sunnere lederkultur

Ali tror forsamlingene nå får større frihet til å velge egne ledere, retning og fokus, og han håper på en sunnere lederkultur.

– Opplever du at Puls har tatt tak i kritikken som har kommet de siste årene?

– Jeg opplever at det har vært et reelt ønske om å ta tak i flere av problemene med enkeltpersoner, usannheter og lederskap her i Norge gjennom tidligere utskifting av ledere, styreleder, styremedlemmer og nå med endringen til Puls hvor det blir mer lokaldemokrati og mindre overstyring fra Australia.

Samtidig understreker han at forbedring er noe som må skje kontinuerlig og at ingen av de nåværende lederne er perfekte eller ufeilbarlige.

– Jeg går ikke i Puls fordi det er en perfekt kirke, av samme grunn som min kone ikke er gift med meg fordi jeg er perfekt eller syndfri, men fordi vi tror på det Jesus har lært oss om kontinuerlig forbedring, tilgivelse, helbredelse og omvendelse.

Både Daniel Isaksen og Charlotte Söderström tror det var et lurt valg å starte noe nytt etter perioden flere har opplevd som vanskelig.

– Samtidig går vi egentlig tilbake til egne røtter, mener Isaksen.

– Det er disse møtene her som betyr noe, sier han og slår armene ut og viser til menneskene som hilser på nye og gamle kjente utenfor inngangen.

[ Hver gang han har blitt spurt, har han sagt nei. Men nå har Eidsvåg snudd ]