Rundt 3,5 millioner nordmenn var ved utgangen av 2021 medlem av Den norske kirke (DNK). Det er en nedgang på hele 130.000 medlemmer på kun ett år, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Nedgangen er dramatisk sammenlignet med 2020, da DNK kun mistet 30.000 medlemmer.
DNK mener de uvanlig høye tallene har en teknisk årsak:
– SSB har glemt å ta med i beregningen at tilhørigordningen opphørte 1. januar 2021, noe som førte til at 109.000 nordmenn automatisk ble fjernet fra DNKs medlemsregister, sier direktør i Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen.
Tilhørigordningen gikk ut på at nyfødte barn automatisk ble meldt inn i Den norske kirke dersom minst en av foreldrene var medlem. Dette gjaldt også barn som ikke ble døpt.
I fjor ble ordningen opphevet, og man må nå døpes om man ønsker å bli innmeldt i DNK. Tallene fra 2021 er derfor trolig et engangstilfelle, men den generelle nedgangen i antall medlemmer fortsetter slik trenden har vært de siste årene. Siden 2014 har Den norske kirke nemlig mistet mellom 16.000-42.000 medlemmer årlig, ifølge SSB.
Kirkerådet er ikke nevneverdig bekymret for tallene:
– Dette er ikke tall vi er likegyldige til, men samtidig er det slik at også de store, lutherske kirkene i Europa er i nedgang, så det er noe i tiden som sier at dette ikke er så uvanlig, sier Vad Nilsen.
– Hvordan skal dere snu trenden?
– Vi jobber aktivt med å kommunisere at du kan bli døpt hele livet. Det er den måten vi rekrutterer medlemmer på. Vi ønsker å være et sted der folk kan oppleve tilhørighet.
Andre trossamfunn vokser
Samtidig som DNK har mistet 300.000 medlemmer på ett tiår, har de aller fleste andre trossamfunn fått en oppsving på medlemsfronten.
Kirkerådsdirektøren er ikke overrasket over at andre kristne og muslimske trossamfunn har fått flere medlemmer.
Flere er opptatt av at barna skal velge religiøs tro selv. Da lander kanskje flere foreldre på at barna ikke døpes
— Tore Witsø Rafoss
Kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke har en økning på 0,7 prosent, mens muslimske trossamfunn har økt medlemsmassen med 3,8 prosent på ett år, viser SSB.
– Innvandring gjør jo at tallene for både kristne og muslimer øker. Kristne innvandrere er ofte ikke lutheranere, men katolikker eller fra andre kristne trossamfunn. Jeg synes det er gledelig at de registrerer seg og blir en del av det norske systemet, sier Vad Nilsen.
Samlet sett er 77 prosent av den norske befolkningen nå medlem av et tros- og livssynssamfunn, mot 87 prosent i 2012. Andelen fortsetter å gå nedover, til tross for at trossamfunn utenfor Den norske kirke har økt sin medlemsmasse.
Dette betyr at nedgangen i Den norske kirke er større enn oppgangen i de andre trossamfunnene til sammen.
[ Teaterstykke har møtt motstand, men soknepresten ønsker Trans-Jesus velkommen i kirkerommet ]
Livssynsåpent samfunn
Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Hun tror det blir stadig viktigere å skape rom for dialog på tvers av ulike religioner og livssyn:
– Det å få til en god samtale på tvers blir viktigere jo større mangfoldet er. Norge har allerede kommet langt på dette feltet. Vi har en lovgivning og en politikk som går ut på at religion ikke skal skyves vekk på kammerset, slik som man ser eksempelvis i Frankrike.
I likhet med Vad Nilsen, tror heller ikke Joys at tallene til Den norske kirke er noe å rive seg i håret over:
– At Den norske kirke har en nedadgående trend kan ha flere, sammensatte grunner. De har dessuten gått gjennom store endringer de siste årene, etter opphevelsen av statskirken, sier Joys.
Sekularisering, mangfold og individualisme
– Flere ønsker i 2022 å gjøre ting på sin egen måte, å tro på sin egen måte, og mange velger derfor å ikke tilhøre noe trossamfunn, sier Tore Witsø Rafoss, som er forsker ved KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
KIFO-forskeren mener folkekirke-konseptet kan være i konflikt med individualismen:
– Den folkekirkelige tradisjonen som Den norske kirke baserer seg på, handler om fellesskap. Denne fellesskapstanken kan stå i kontrast til individers ønske om å tro på sin egen måte.
Et større fokus på at individet skal ta flere valg på egenhånd, kan være en av flere årsaker til at færre døpes:
– Flere er opptatt av at barna skal velge religiøs tro selv. Da lander kanskje flere foreldre på at barna ikke døpes, og medlemstallene til DNK går følgelig ned.
[ Prester som ikke vil vie likekjønnende kan miste jobben. Dette mener norske kirketopper ]
Ifølge SSB har dåpstallene sunket fra 34.000 døpte i 2015 til omkring 27.000 døpte i 2021. I koronaåret 2020 var antall døpte i underkant av 24.000.
Færre «passive» medlemmer
Rafoss peker på at det i DNK er noen som går i kirken hver søndag, mens andre dukker sjeldent opp.
– Betyr det at DNKs medlemsmasse nå består av færre passive medlemmer, og en større andel som faktisk er aktive?
– Det er nok en slags avskalling nå, der folk reflekterer mer over om de faktisk er kristne eller ei, og derfor kan ende opp med å melde seg ut av DNK. Det er mye som tyder på at den trenden fortsetter de kommende åra.
---
MEDLEMMER I TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN
- I utgangen av 2021 var rundt 4,2 millioner nordmenn medlem i et tros- og livssynssamfunn.
- I utgangen av 2021 hadde Den norske kirke 3.526.133 medlemmer. Det er nesten 130.000 færre enn i 2020.
- Trolig er det opphevingen av tilhørsordningen som er hovedgrunnen til den dramatiske nedgangen. Frem til 1. januar 2021 ble alle barn automatisk meldt inn i Den norske kirke dersom foreldrene var medlem, også barn som ikke var døpt.
- Det siste tiåret har DNK mistet i overkant av 300.000 medlemmer.
- Tilsammen er 77 prosent av den norske befolkningen medlem av et tros- eller livssynssamfunn, mot 87 prosent i 2012.
---
