– Vi hadde lenge tenkt at får vi ikke inn yngre generasjoner på huset, så kommer ikke arbeidet her til å fortsette særlig mye lengre, forteller 60-åringen Paul Rødstøl.
I årevis har han vært en del av en kjerne på mellom 40 og 50 personer som trofast har møtt opp på søndagsmøtene klokka 11 på Nesttun bedehus i Bergen. Men med årene har møtedeltakerne blitt stadig gråere i håret. Inntil nylig var det nesten ikke et eneste menneske under 50 år å se i stolrekkene til bedehuset, som er tilknyttet Indremisjonsforbundet.
Søndag 21. august kunne forsamlingen markere en ny start. Ikke bare har de skiftet navn fra Nesttun indremisjon til Logoskirken, men antall møtedeltakere er over doblet. Og ikke nok med det: Om lag halvparten av forsamlingen består nå av unge mennesker, flere av dem barnefamilier.
[ Misjonssambandet åpner for vigsel på bedehus ]
Fikk en telefon
– For oss på huset var det et bønnesvar, sier Rødstøl om en samtale som skulle bli avgjørende for forandringen.
I oktober i fjor mottok han en telefon fra en person som i flere år har gått i Misjonssambandets forsamling Salem i Bergen sentrum. Vedkommende kunne fortelle at det var to unge familier fra Salem som ønsket å starte en ny forsamling i nettopp området hvor bedehuset ligger. De lurte på: Ville bedehusforsamlingen være med på laget? Mannen fikk et rungende ja på sitt spørsmål.
I ettertid har flere familier vist interesse for det samme prosjektet.
– Til sammen var de rundt 15 unge ektepar, flere av dem med barn som ønsket å være med. Det var helt enormt, sier Rødstøl.
Siden har det gått slag i slag, forteller han. Tidlig ble det bestemt at forsamlingen skal være 50–50 innmeldt i Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet. I juni ble navnet på forsamlingen avgjort.
Rødstøl har troen på at de skal klare å sjonglere behovene til de ulike generasjonene på en tilfredsstillende måte, og ramser opp flere eksempler på hva de har å tilby.
– Møtepunktet klokka 11 blir fortsatt det faste holdepunktet. I tillegg har vi søndagsskole for to aldersgrupper, barnelag, formiddagstreff, kor, radio og strikkekafé.
[ Har forsket på trenden «pastorpar»: – Viktig at det ikke blir et ideal ]
Klippet over snora
Et bilde fra søndagens åpningsmøte viser konfetti regne over den nye forsamlingen. Et annet bilde viser en ung mann klippe over en rød snor festet mellom to mikrofonstativ på podiet. Mannen er 26-åringen Arne Meier, styreleder og en av initiativtakerne for nyetableringen.
– Hvorfor er det viktig for dere unge å ha flere generasjoner samlet under samme tak?
– Jeg tror det er verdifullt for en menighet å ha flere generasjoner. Vi unge ønsker å lære av de som har opplevd mer enn oss. Derfor vil vi blant annet å få til mer medvandring, en arena hvor vi for eksempel kan lære av hva eldre har stått i.
Selv om menigheten offisielt ble markert åpnet på søndag, har Meier i flere måneder kjent seg hjemme på bedehuset.
– Familien min og jeg har vært på gudstjeneste der, og vi er aldri blitt tatt imot på en så helhjertet og kjærlig måte før. Selv om vi ikke kjente noen der, sto folk i kø for å snakke med oss. Det er noe vi vil ta med oss videre.
[ Mye å lære av Hauge: – Den norske kirke misforstår og fremstår næringslivsfiendtlig ]
Vil tilby «full pakke»
Tradisjonelt har bedehusforsamlinger fungert som et supplement til Den norske kirke. Mens kirken ble brukt til søndagsgudstjenester, dåp, konfirmasjon og bryllup, gikk man på bedehuset ellers i uken. Etter hvert har en rekke bedehus utviklet seg til manges primærmenighet og tilbyr «hele pakken» selv.
Logoskirken føyer seg inn i denne utviklingen.
– Vi ønsker på sikt å tilby «full pakke». Nå i høst skal vi for eksempel ha dåp. Etter hvert kommer vi også til å utarbeide en plan for konfirmasjonsarbeid, noe som trolig blir i samarbeid med andre menigheter, sier Meier.
Paul Rødstøl tror ikke de blir en konkurrent til Den norske kirke.
– Nei, vi blir ikke mer konkurrent nå enn vi var tidligere. Det er plenty med folk å ta av. Jeg tror vi kan fylle våre kirker og bedehus mange ganger før vi blir konkurrenter.
