Kritisk til opprop om konverteringsterapi

– Jeg synes det er vondt å lese hvordan frikirkelige ledere kommuniserer. Veldig mange skeive har opplevd skam, avvisning og selvforakt i møte med kristne fellesskap, sier Daniel Skjevik-Aasberg.

Han er advokatfullmektig, medlem av Den norske kirkes LHBT-utvalg og tidligere 1. nestleder og fungerende leder i Unge Høyre. Han er svært kritisk til et opprop der 19 kristenledere går hardt ut mot regjeringens lovforslag til forbud mot konverteringsterapi, et opprop han mener «går til frontalangrep» på et forslag som skal «beskytte sårbare mennesker».

I oppropet skriver de 19 at «Under påskudd av å beskytte en gruppe menneskers syn og praksis når det gjelder kjønn og samliv, er kulturministeren villig til å ofre en annen gruppes grunnleggende tros- og ytringsfrihet ved trussel om rettsforfølgelse og straff».

– De snur dette fullstendig på hodet. De bruker argumentasjon som om det er majoritetskulturen i disse menighetene som er under angrep. For mange oppleves nok dette som et nytt overgrep.

En av initiativtakerne bak oppropet, Alv Magnus, tidligere leder i Ungdom i Oppdrag, er uenig i Skjevik-Aasbergs kritikk. Magnus mener at synet som forfektes i oppropet, representerer en minoritet i samfunnet.

– Som minoritet opplever vi lovteksten som krevende fordi den skaper usikkerhet om at trosfriheten blir tilstrekkelig ivaretatt. Det er viktig å minne om at den forrige regjeringen brukte lang tid på å formulere forslag til lovtekst, nettopp fordi det er flere hensyn som skal tilgodeses, deriblant spørsmålet om trosfrihet, skriver Magnus i en e-post til Vårt Land.

«Umenneskelige valg»

Meningene i kirkelandskapet er mange om regjeringens forslag om å forby konverteringsterapi. Mens Den katolske kirke, en rekke misjonsorganisasjoner og det konservative nettverket Frimodig kirke er kritiske til lovforslaget, er Den norske kirke som sådan positive til forslaget. Også Presteforeningen og MF vitenskapelige høyskole støtter forslaget.

Skjevik-Aasberg er medlem av Den norske kirke, men går også regelmessig i frikirkelige gudstjenester. Han minner om at det tradisjonelle synet på kjønn, samliv og seksualitet er normen og ikke unntaket i de menighetene og organisasjonene avsenderne leder.

– Det er denne majoritetskulturen som sitter med hele makten og autoriteten i møtet med skeive kristne. Den makten må de være veldig bevisst på. Det er ingen vanlige mennesker som har vokst opp i sekulære hjem som plutselig forviller seg inn i konverteringsterapi. Det er de få som har vokst opp i disse miljøene denne loven er ment å ramme. Det å bruke lovforslaget til å argumentere som at det er de som er ofrene, er ikke riktig.

[ Da han sto fram som homofil, tenkte Daniel Skjevik-Aasberg at det kom til å gå til helvete ]

Slik mener Skjevik-Aasberg avsenderne utviser liten forståelse for hvor sårbare mange skeive kristne er.

– Mange står overfor et umenneskelig valg: sin tro, sitt kristne fellesskap og et liv i ensomhet på den ene siden, eller å leve et liv i kjærlighet, uten å være ensom, med en egen familie, på den andre.

---

Dette foreslår regjeringen

• «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som anvender metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade.»
• Regjeringen går inn for at strafferammen i utgangspunktet blir bøter eller fengsel i inntil tre år, men seks år hvis handlingen har medført betydelig psykisk skade.
• Regjeringen vil også forby reklame for konverteringsterapi.

Kilde: Regjeringen.no

---

– Glemmer menneskene

Elisabeth Meling, leder for Skeivt Kristent Nettverk, er enig med Skjevik-Aasberg når han sier at avsenderne av oppropet viser en liten forståelse for skeive kristne.

– Innlegget bærer preg av lite ydmykhet overfor våre opplevelser og erfaringer, og glemmer menneskene forbudet er ment å beskytte. Vi er ikke jurister eller menneskerettseksperter, men akkurat når det gjelder konverteringsterapi, besitter våre medlemmer en ekspertise i form av opplevelser som det heldigvis er få andre forunt.

Magnus avfeier i stor grad kritikken om at det utvises lite sensitivitet i oppropet.

– Det er sikkert tilfeller der kirkens formidling av seksualitet kan ha ført til avvisning og selvforakt. Vi som står for et klassisk syn på det kristne ekteskapet og kjønn som biologisk bestemt, står overfor en pedagogisk utfordring i en overseksualisert verden der vårt syn nå er et minoritetssyn i samfunnet. Å hevde vårt syn prinsipielt, som vi gjør i et kortfattet opprop, betyr at ikke alle spørsmål og aspekter kan komme med, skriver han til Vårt Land.

[ Forbud mot konverteringsterapi får støtte i Den norske kirke ]

Mener de hopper bukk over debatten

Foruten ordvalg og den generelle tonen i oppropet, mener Skjevik-Aasberg at kristenlederne plukker som de vil fra lovforslaget og hopper bukk over hvorfor debatten har oppstått i utgangspunktet.

I oppropet blir det hevdet at forbudet skaper usikkerhet rundt grunnleggende rettigheter, blant annet om muligheten til å sitere fra Bibelen. I lovforslaget slås det derimot fast at det «ikke [vil] ramme enkeltstående ytringer om seksual- og samlivsmoral. Ytringene som rammes av forbudet er de som brukes metodisk for å få noen til å endre, undertrykke eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Meling har tidligere påpekt denne avgrensningen i lovforslaget overfor Vårt Land.

– Igjen bruker de religionsfrihet som argument mot å forby konverteringsterapi, men religionsfriheten stopper der den begynner å skade andre. Om noen vil si at de tror likekjønnede forhold er synd, har de lov til det, men de kan ikke bruke metoder for å påføre skeive psykiske skade for å få dem til å endre seg, forklarer Meling, med henvisning til bestemmelsene i lovforslaget.

Vårt Land har spurt Magnus om hvor usikkerheten rundt grunnleggende rettigheter kommer fra, med tanke på at lovforslaget slår fast «det ikke vil ramme enkeltstående ytringer om seksual- og samlivsmoral».

– Lovteksten er flertydig og upresis, særlig med tanke på foreldres rolle i å kunne hjelpe sine barn når det gjelder spørsmål om kjønn, sier Magnus.

– Konverteringsterapi fungerer ikke

Magnus skriver til Vårt Land at motivasjonen for å skrive oppropet kom fordi de anså lovforslaget som utfordrende for blant annet tros- og livssynsfriheten. Det argumentet kjøper ikke Meling.

– De er ikke bekymret for religionsfriheten i utvidet forstand, men for deres religions privilegium til å definere oss som noe feil, sier hun.

– Men har de ikke grunn til å for eksempel være reelt bekymret for at de ikke kan be forbønn for en samtykkende person som ønsker å forandre sin legning?

– Vi vet at et slikt ønske ikke oppstår i et vakuum. Konverteringsterapi fungerer ikke, uansett om det er en voksen person som søker det av egen fri vilje. Jeg opplever det som mer riktig at den personen blir beskytta og får hjelp til å kjenne hvem den personen er, enn at den påføres skam- og skyldfølelse for å like noen av samme kjønn.

Skjevik-Aasberg bemerker at han har noen reservasjoner mot lovforslaget. Han er usikker på hvorvidt man klarer å sette diskriminering til livs gjennom lovverk, og mener mennesker som ønsker slik terapi vil fortsette å oppsøke det.

– Mange oppsøker ulike former for konverteringsterapi av eget ønske, ofte på grunn av press eller tvang. Valgene deres er ikke tatt i et vakuum, men som følge av holdningene i deres fellesskap. Kulturen, holdningene, presset og tvangen vil ikke denne loven gjør noe med.