I skyggen av Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, går høringsrunden om dens forslag om å forby konverteringsterapi mot slutten.
Mandag løper fristen for å si sin mening ut. Vårt Land har gjennomgått svar som har tikket inn fra Kristen-Norge før helgen.
De viser et klart skille mellom svarene fra den brede folkekirken og andre kirkesamfunn – frikirker.
Støtte i folkekirken og omland
Vårt Land har på forhånd omtalt at det konservative nettverket i Den norske kirke, Frimodig kirke, og omstridte Til Helhet er kritiske til lovforslaget.
I september meldte Vårt Land også at Stavanger bispedømmeråd er uenig med seg selv og har avgitt tre ulike uttalelser.
Nå viser Vårt Lands gjennomgang at biskoper og bispedømmeråd stort sett uttaler seg positivt til regjeringens forbud. Det samme gjør MF Vitenskapelig Høyskole, Presteforeningen og Åpen Folkekirke.
Regjeringen tar sikte på å fremme loven om forbud mot konverteringsterapi for Stortinget i første halvår av 2023, får Vårt Land opplyst. Der er forslaget så godt som sikret flertall.
Konverteringsterapi ble for alvor satt på dagsorden av VGTVs serie «Homoterapi» i 2019. Erna Solbergs regjering sendte et mer avgrenset forbud på høring i 2021, som siden ble vraket av Støre-regjeringen.
Skeptikere i det kristelige landskapet har vært bekymret for at vanlig sjelesorg, og dermed religionsfrihet, skal rammes av et forbud. Det har også vært en kritikk fra KrF.
---
Dette foreslår regjeringen
- «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som anvender metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade.»
- Regjeringen vil også forby reklame for konverteringsterapi.
- Kilde: Regjeringen.no
---
Den norske kirke: Stor støtte, men en biskop tar forbehold
Dette er dommen fra biskoper og bispedømmeråd i Den norske kirke, som har sendt inn høringssvar.
Agder og Telemark bispedømmeråd
Konstaterer at «forholdet mellom religionsfrihet og ytringsfrihet er godt utredet og begrunnet» i lovutkastet.
Biskopen i Bjørgvin
Biskop Halvor Nordhaug uttrykker i et eget høringssvar at han er «enig i lovforslaget i den grad dette gjelder forsøk på å få noen til å endre en gitt seksuell orientering».
Derimot kaller han det «særs uheldig» at begrepene «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» er sidestilt i regjeringens forslag.
Nordhaug frykter kriminalisering av at foreldre eller helsearbeidere stiller spørsmål ved tenåringers ønske om irreversibel, kjønnskorrigerende behandling før fylte 18.
Hamar biskop og bispedømmeråd
Biskop Solveig Fiske og Hamar bispedømmeråd har avgitt identiske høringssvar, som gir klar støtte til regjeringens forbud mot og definisjon av konverteringsterapi.
De mener forbudet er forenlig med våre menneskerettslige forpliktelser, deriblant religionsfrihet, og opplever ikke at det «kriminaliserer normal religiøs veiledning».
I Hamar synes de å lese regjeringens forslag annerledes enn Bjørgvin-biskop Nordhaug gjør. De mener det klart fastslår at forbudet «ikke er ment å ramme samtaler med en person om vanskeligheter med seksuell orientering eller kjønnsidentitet».
Oslo bispedømmeråd
Støtter lovforslaget til regjeringen og viser ellers til høringssvaret sitt om Solberg-regjeringens mer forsiktige forslag til forbud i 2021.
Stavanger bispedømmeråd
Er internt uenige og leverer et tredelt høringssvar: Fem medlemmer støtter regjeringens forslag, tre foretrekker Solberg-regjeringens variant mens to synes dagens lovverk er tilstrekkelig.
[ Det ble umulig for Navarsete å be Fadervår. Så fikk hun hjelp av stortingspresten ]
Presteforeningen og MF gir støtte, men ikke uten kritikk
Presteforeningen og MF Vitenskapelig Høyskole, som utdanner mange av prestene i Den norske kirke, støtter hovedlinjene i lovforslaget.
MF mener imidlertid at høringsnotatet er unyansert i omtalen av «handlinger i trosmiljøer» og at utredningen i for stor grad ser konverteringsterapi «som spesielt relevant i rammen av religiøse miljøer».
Regjeringen underkjenner dessuten at «rådgivning, sjelesorg og forbønn» kan «bidra til at personer kan komme til rette med og leve med aksept av sin seksuelle legning», heter det i høringssvaret, som er signert rektor Vidar L. Haanes.
MF er derfor glade for at regjeringen presiserer at handlingen må være «klart egnet» til psykisk skade og ha et klart formål om å endre seksuell orientering for å være straffbar.
Presteforeningen legger på sin side vekt på regjeringens presisering av at «straffebudet ikke er ment å ramme samtaler med en person om vanskeligheter med seksuell orientering eller kjønnsidentitet».
Norges Kristne Råd vil ha presisering i loven
Fredag kveld fikk Vårt Land også tilgang til Norges Kristne Råd (NKR) sitt høringssvar.
Paraplyorganisasjonen favner et mangfold av kirker og skriver at det er ulik syn på regjeringens forslag blant medlemmene.
Men ifølge NKR tar de alle avstand fra konverteringsterapi, slik regjeringen definerer det.
NKR ber om at presiseringen i høringsnotatet om at forbudet ikke skal hindre vanlig sjelesorg og samtale om «vanskeligheter med seksuell orientering eller kjønnsidentitet», vurderes tatt med i selve lovteksten.
Det vil være «av stor betydning for prester, pastorer og andre sjelesørgere i våre medlemssamfunn som driver seriøst faglig sjelesorgarbeid», heter det i høringssvaret, som er signert generalsekretær Erhard Hermansen.
Pinsemenighet og små kirker kritiske
Blant andre kirkesamfunn var det få høringssvar å spore fredag, men noen små har sagt sin mening.
Aaremark pinsemenighet mener forslaget vil «innskrenke det enkelte menneskes rett til samtale, sjelesorg, informasjon og veiledning».
Menighetsrådet i Kristkyrkja på Stord skriver at forslaget «frarøver oss ikke bare religionsfriheten, men også ytringsfriheten».
Oppstandelseskirken i Bergen uttaler: «Det må da være lov for den som ønsker hjelp, å få hjelp fra hvem de vil, for hva de vil».
Det hører også med til historien at Partiet De Kristne og sjefredaktør i kristenkonservative Norge IDAG, Finn Jarle Sæle, gir regjeringens forbud det glatte lag.
Åpen Folkekirke føler seg lyttet til – Bønnelista kritiske
Fra kirkepolitisk hold følger høringssvarene kjente konfliktlinjer i Den norske kirke. Blant de kirkepolitiske «partiene» er Bønnelista kritisk og Åpen Folkekirke fornøyd.
«Vi er ikke enige i premisset om at når noen ønsker endringer i eget liv, er det fordi en kjenner et press fra samfunnet – og dermed synes vi ikke at det skal være straffbart å ha muligheten til dette», skriver Bønnelista i sitt høringssvar.
Åpen Folkekirke (ÅF) føler seg derimot hørt av Støre-regjeringen og stiller seg bak forslaget til forbud. ÅF har siden oppstarten hatt LHBT-personers rettigheter i kirken som en av sine kjernesaker.
ÅF synes ikke Solberg-regjeringens lovforslag gikk langt nok i å «ivareta behovet LHBT+ har for beskyttelse mot religiøst motiverte overgrep», står det i høringssvaret signert leder Gard Sandaker-Nielsen.
Nå har departementet tatt innover seg at sosialt press og skjeve maktforhold, ispedd forestillinger om synd og skam, gjør frivillighet til et vanskelig begrep i en del religiøse sammenhenger, mener ÅF.
[ Dette skal tilsette i Den norske kyrkja lære om LHBT+ ]
Stort engasjement – også fra enkeltmennesker
Foruten kirkesamfunn har svært mange enkeltpersoner sendt inn høringssvar.
Også flere fagorganer og interesseorganisasjoner har sagt sin mening.
NB: Artikkelen ble oppdatert med omtale av Bønnelista sitt høringssvar tirsdag 11. oktober klokken 16.20.
