Katolikker hardt ut mot lovforslag

Norsk katolsk bisperåd har levert sitt høringssvar om lovforslaget om konverteringsterapi-forbud.

Bisperådet representerer Den katolske kirke i Norge (DKK), og består av biskop-trioen Bernt Eidsvig (Oslo), Berislav Grgić (Tromsø) og Erik Varden (Trondheim).

I deres høringssvar, som ble avgitt til Kultur- og likestillingsdepartementet 8. oktober, skisserer de tre biskopene opp flere grunner til hvorfor de mener forslaget ikke burde bli vedtatt lov.

De mener at forslaget lider av mangelfull empiri, og at det griper inn i selvbestemmelsesretten og religionsfriheten. Biskop Erik Varden frykter at hvis lovforslaget blir lov, vil regjeringen innskrenke grunnleggende friheter.

– Lovforslaget dreier seg ikke kun om et spesialisert etisk anliggende, men om forholdet mellom stat og individ, sier Varden til Vårt Land.

Dette er saken

Konverteringsterapi ble for alvor satt på dagsorden av VGTVs serie «Homoterapi» i 2019. Erna Solbergs regjering sendte et mer avgrenset forbud på høring i 2021, som siden ble vraket av Støre-regjeringen. Bisperådet uttalte seg også i forbindelse med Solberg-regjeringens forslag. De skrev at de «anerkjente departementets gode hensikt, men holdt frem at lovforslaget hvilte på et vaklende prinsipielt grunnlag».

Dagens regjering sikter på å fremme loven om forbud mot konverteringsterapi for Stortinget i første halvår av 2023, har Vårt Land fått opplyst. Der er forslaget så godt som sikret flertall.

Skeptikere i det kristelige landskapet har vært bekymret for at vanlig sjelesorg, og dermed religionsfriheten, skal rammes av et forbud. Det har også vært en kritikk fra KrF. Nylig skrev Vårt Land om at lovforslaget møter bred støtte i Den norske kirke, men situasjonen er annerledes i DKK.

– Hvor viktig er det for Den katolske kirke at dette lovforslaget faller?

– Dette handler om mer enn et kirkelig synspunkt. Ut ifra argumentene vi fører, som simpelthen analyserer betingelsene for departements forslag, må det da være viktig for det norske demokratiske samfunn at lovforslaget faller, svarer Varden.

[ Mener den katolske kirke bommer i konverteringsterapi-kritikken ]

---

Dette foreslår regjeringen

• «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som anvender metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade.»
• Regjeringen går inn for at strafferammen i utgangspunktet blir bøter eller fengsel i inntil tre år, men seks år hvis handlingen har medført betydelig psykisk skade.
• Regjeringen vil også forby reklame for konverteringsterapi.

Kilde: Regjeringen.no

---

«Tvekamp med et skyggebilde»

«Lovforslaget fremstår som tvekamp med et skyggebilde», står det tidlig i bisperådets høringssvar. Biskopene sikter til begrepet konverteringsterapi, som de mener «vekker negative assosiasjoner, men er for uklart til strafferettslig bruk».

Biskopene påpeker at regjeringen selv innrømmer at den «ikke har sikker kunnskap om hvordan konverteringsterapi foregår i Norge».

Biskopenes konklusjon: «Å fremme lovforslag med strafferamme for adferd som ikke klart beskrives, er uforsvarlig».

Varden opplever at det er et jag for å få gjennom et forbud. Og at jaget går på bekostning av å se på konsekvensene av lovforslaget.

[ Lege ble spurt om å utstede «jomfruattest» ]

– Påberoper seg formynderansvar

Der Solberg-regjeringen kun ville forby at konverteringsterapi gis til barn, vil Støre-regjeringen også gjøre det ulovlig for samtykkende voksne mennesker å delta i konverteringsterapi. Biskopene mener det skaper en farlig presedens, og påpeker at det også er problematisk når grunnene for å oppsøke konverteringsterapi har å gjøre med ens egen tro eller livssyn.

Varden viser til teksten i forslaget: «Departementet mener at enkeltpersoner som på bakgrunn av religiøs overbevisning ønsker å motta konverteringsterapi må tåle inngrep i denne retten’ (5.1.6.2)».

– I klartekst: Hvis en myndig, fritt handlende person vil oppsøke hjelp, på livssynsgrunnlag, til å orientere sin «opplevelse av identitet knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet» – skal han eller hun ikke få lov til det. Hvorfor ikke? Fordi departementet mener folk ikke har godt av det. Her påberoper en statlig instans seg formynderrett over borgere ut ifra et tendensiøst begrep om selverkjennelse, men uten noe gjennomtenkt menneskesyn, sier Varden.

– Det er forbløffende at et lovforslag med så store ringvirkninger er bygget på så svak empiri

—  Erik Varden, biskop i Den katolske kirke, Trondheim stift

– Forbløffende

Sentralt i debatten rundt forbudsforslaget er kjønnsdysfori, altså manglende samsvar mellom registrert kjønn ved fødsel og kjønnsidentitet. Når dette forekommer hos en person, er det ifølge det nye lovforslaget lovlig å hjelpe de å endre kroppslig identitet. Biskopene reagerer på at denne praksisen skal være lovlig, selv i tilfeller der inngrep viser seg å ha vært feilgrep, mens det å veilede et menneske til «et fruktbart forlik mellom opplevd og biologisk kjønn», kan bli ulovlig.

Varden legger til at regjeringens hensikt med lovforslaget er god, men at tiltakene kan komme til å tjene mot hensikten – med følger for de mest sårbare.

– Det er forbløffende at et lovforslag med så store ringvirkninger er bygget på så svak empiri, sier Varden, blant annet med henvisning til den manglende kunnskapen om praksisen i Norge.

Biskopene problematiserer også at det antas «at økt utsatthet for psykisk lidelse er følge av kjønnsdysfori, men det anerkjennes ikke at opplevd kjønnsdysfori kan være symptom på psykisk lidelse av annet opphav.»

[ Skeive muslimer mister øremerket statsstøtte ]

– Forbyr ikke ufarlige samtaler

Tidligere har kulturminister Annette Trettebergstuen forsøkt å betrygge de som er bekymret for at et totalforbud vil gjøre at troende ikke snakker om legning i religiøse sammenhenger.

– Det skal selvfølgelig fortsatt være lov å snakke om tro og tvil om egen legning. Dette forslaget forbyr konverteringsterapi, ikke ufarlige samtaler, som noen skal ha det til, sa hun til Aftenposten.

Hun har påpekt hvilke kriterier som må oppfylles for at noe skal regnes som konverteringsterapi: «Det må være med viten og vilje, planmessig og metodisk. Og med et skadepotensial. Er det det, kan alle handlinger rammes av forbudet».