Religion

Religionsforsker: Bruk av rusmidler kan i enkelte tilfeller være beskyttet av religionsfriheten

RELIGIONSFRIHET: Religionsforsker Dag Øistein Endsjø mener religionsfriheten åpner for at rusmidler kan brukes som sakrament i trossamfunn, men under visse forutsetninger. – Bruken må være integrert i en større religiøs ramme.

– Det er lite praksis i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om bruk av rusmidler i sammenheng med religion, skriver religionsforsker og forfatter Dag Øistein Endsjø i en e-post til Vårt Land.

I sin ferske bok Religion og menneskerettigheter viser han hvordan religionsfriheten, altså retten til å leve i henhold til sin tro og religion, kan komme på kollisjonskurs med andre rettigheter.

I Church of Ambrosia i California står nettopp religionsfrihet sentralt når de nå kjemper en juridisk kamp for å kunne bruke psykedeliske sopper som «sakramenter», skriver Vårt Land i en reportasje om kirken.

Nylig gikk de til søksmål mot politiet i Oakland, etter at politiet i 2020 raidet menighetens lokaler og beslagla cannabis, sopp og kontanter til en verdi av 200.000 dollar. Politiet hadde en mistanke om at Church of Ambrosia opererte mer som et ulovlig utsalgsted for narkotika. Menigheten mener på sin side at raidet krenket deres konstitusjonelle og religiøse friheter, skriver The Washington Post.

Kan regulere religiøs praksis

Endsjø forteller at psykedeliske stoffer «i uminnelige tider» har vært brukt i religiøs sammenheng, oftest i mer tradisjonelle religioner.

– Bruk av disse kan gi tilgang på svært spesielle opplevelser som klart forstås somt religiøse av mange av dem som bruker dette. Sånn sett er det vanskelig ikke å godta at det faktisk kan handle om religiøs praksis, skriver han.

Samtidig gir menneskerettighetene også mulighet til å regulere religiøs praksis blant av hensyn til helse, påpeker han.

– Det skal samtidig i utgangspunktet mye til når det gjelder voksne menneskers religiøse praksis som ikke skader andre enn en selv. Voksne Jehovas vitner som nekter å ta blodoverføring er beskyttet av religionsfriheten - selv om de dør av det. Katolikker og sjiamuslimer som pisker seg selv i visse religiøse seremonier er likeledes beskyttet. Samtidig krever altså andre internasjonale konvensjoner at statene generelt skal forby narkotika, skriver Endsjø.

Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han tror ikke anken vil vinne frem i Borgarting lagmannsrett.

Fikk ikke medhold

Han viser til et konkret eksempel der forbudet mot narkotika trumfet religionsfriheten:

På tidlig 90-tallet arresterte kanadiske myndigheter medlemmer av Assembly of the Church of the Universe for bruk og salg av marijuana - som trossamfunnet mente var deres hellige sakrament. Saken nådde FNs Menneskerettighetskomité, som ga kanadiske myndigheter medhold i saken.

– Her mente komiteen at hele trossamfunnet var konstruert ene og alene for å omgå det daværende kanadiske forbudet mot marijuana - og at det derfor ikke var beskyttet av religionsfriheten. Dette betyr likevel ikke at all bruk av rusmidler ikke dekkes av religionsfriheten. Man må se her på i hvilken grad denne bruken synes integrert i en større religiøs ramme, skriver Endsjø.

Har klaget til EMD

Også i Norge finnes eksempler på trossamfunn som bruker hallusinogener som en del av religionsutfoldelsen sin.

I Rogaland ble det i 2019 gjort et forsøkt på å registrere et trossamfunn der Ayahuasca, som inneholder det psykedeliske rusmiddelet DMT, står sentralt. Fylkesmannen i Rogaland (nå Statsforvalteren) valgte samme år å avvise søknaden.

De argumenterte blant annet med at tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, oppbevaring, besittelse og bruk av drikken Ayahuasca er forbudt. Trossamfunnet vil derfor «ikke kunne utføre virksomheten (...), uten å komme i strid med norsk lov», heter det i avslaget som Vårt Land har fått innsyn i.

NRK har tidligere skrevet om Øystein Meier Johannessen som omtaler seg som forstander i Norges Psykedeliske Tros- og Livssynssamfunn. Der bruker de psykedeliske stoffer som sakramenter.

Etter at politiet fant fant sopp, amfetamin, MDMA og perforerte papirbiter som inneholdt LSD, ble han stilt for retten. Av lagmannsretten ble han i fjor dømt til 60 dagers betinget fengsel, med en prøvetid på to år.

Johannessen var ikke enig i dommen og klaget saken til Høyesterett, men ble avvist. I mai varslet Johannessen at han vil ta saken til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Hans forsvarer John Christian Elden bekrefter til Vårt Land at klagen er sendt til EMD.

Strenge konvensjoner

Ifølge Dag Øistein Endsjø er det lite praksis i EMD om bruk av rusmidler i sammenheng med religion.

– Viktig i denne sammenhengen er at de fleste land her også er bundet av konvensjoner som forplikter staten å forby ulike narkotiske stoffer - inkludert psykedeliske stoffer. På grunn av de svært strenge internasjonale konvensjonene mot narkotikabruk og hvordan det meste av dette fremdeles er totalforbudt i de fleste europeiske stater, er det ikke så veldig sannsynlig at Menneskerettighetsdomstolen vil tillate religiøs bruk av psykedeliske stoffer. Men det ikke sikkert.



Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion