Alene etter brudd med sekt

Jeg er en jente på 28 som nettopp har brutt med et lukket trossamfunn. Hele min familie og nettverk er aktive medlemmer der. Menigheten tolker kritikk, tvil og uenighet som et opprør som ikke tillates. Dersom en bryter ut, får hverken familie eller andre medlemmer lov til å ha kontakt med utbryteren.

[ Hvordan finner man den rette? ]

Realiteten er at jeg nå står helt alene. Jeg vet at tidligere avhoppere ikke har taklet ensomheten utenfor trossamfunnet, og følgelig har de bedt om tilgivelse og fått lov til å komme tilbake. Det skal ikke skje med meg. Så hvordan skal jeg nå få til å bygge opp ny tilværelse og nettverk?

Jeg veksler mellom å føle på lettelse av å være fri, og en sterk redsel for om jeg kan klare meg på egen hånd. Noen råd, please!

Hilsen «Eva».

Kjære «Eva».

Først og fremst har jeg behov for å berømme deg for ditt mot til å tørre å ta spranget. Vekk fra det kjente der du har hatt tilhørighet og tilknytning i alle år. Ut i det ukjente som du er uforberedt på, og uten noen nære å støtte deg til. Når du er i stand til dette, tenker jeg at du er utrolig sterk! Samtidig står du alene på bar bakke og må bygge opp det du trenger av mennesker og miljøer rundt deg. Dette må være svært utfordrende og krevende.

[ «Norge er et land med rasisme, ikke et systematisk og strukturelt rasistisk land», skriver Sp-politiker ]

Du er ikke alene

Modum Bad, der jeg jobber, har gjennom mange år opparbeidet seg kompetanse på å hjelpe mennesker med tilsvarende erfaringer som deg. Disse erfaringene kjennetegnes av at religiøse ledere innen lukkede miljøer utøver praksis som skaper store vansker psykisk og relasjonelt for den som ikke innordner seg. Fordi mange har fått hjelp til dette ved vår institusjon kan jeg si med sikkerhet at du er ikke alene.

Det finnes også en hjelpeorganisasjon; www.hjelpekilden.no som gir svært nyttig informasjon og kontakt som jeg vil anbefale deg å sjekke ut. Ved å søke til andre med lignende erfaring, kan din følelse av å være alene bli redusert.

Selv om det nå virker håpløst eller vanskelig for deg, er det viktig å vite at det finnes mennesker der ute som du kommer til å etablere gode og varige relasjoner med

—  Terje Tilden

Lukkede samfunn

Siden jeg ikke kjenner mer til din historie enn det du skriver, blir mine råd generelle. Du nevner imidlertid stikkord som kritikk, tvil og uenighet. Dette er kjennetegn som ofte oppleves truende hos lukkede trossamfunn (ofte kalt sekter). Disse har gjerne en selvforståelse av religiøs eksklusivitet over å ha funnet ut noe ingen andre har gjort.

Lederen oppfatter sin rolle som gitt av Gud eller fundert i Bibelens krav. Altså, lederen definerer Gud og Bibelen på sin side. Derfor vil mange i din situasjon erfare at ledelsen møter tvil og uenighet med strenge og autoritære regler og forpliktelser. Undrende eller kritiske spørsmål tolkes gjerne som en undergraving av hele grunnlaget for menighetens eksistens og som en motarbeiding av Gud og Bibelen.

I slike lukkede miljøer kan man oppleve at også familien til den som opponerer må velge side mellom det «gode» og det «onde».

[ Hjelp, jeg er sjalu på Jesus! ]

Rått parti

Å kjempe mot noen som hevder de har Gud på sin side, blir rått parti. De som likevel gjør det innen rammen for trossamfunnet, erfarer gjerne at denne personen tvinges til taushet og underdanighet gjennom utestengelse, sanksjoner, å bli fratatt privilegier, og bli offentlig ydmyket foran menigheten.

Fordi denne forsamlingen samtidig består av den nære familie og venner som dekker det en har av grunnleggende behov av tilhørighet, tilknytning og sosial identitet, vil slike sanksjoner være svært skremmende.

De fleste vil derfor underkaste seg for ikke å miste fellesskapet. Når du likevel har hoppet av, antar jeg at alternativet ved å bli, var verre enn å skulle forlate.

[ Hva gjør man når partneren blir psykisk syk? ]

Hva gjør du nå?

Hvis du er student eller er i jobb, bør du se hva dette kan by på av sosiale kontakter og nettverk. Når det meste du har hatt av sosial støtte og samvær var knyttet til trossamfunnet, er det nødvendig at du er målbevisst framover med å bygge opp ditt eget nettverk. Ikke minst trenger du noen fortrolige der du kan dele vanskelige følelser, slik at disse blir håndterbare for deg.

Søk deg til grupper og foreninger ut fra dine (fritids) interesser, slik at du får tilhørighet til en ny flokk mennesker som deler noen av dine verdier og interesser. Søk etter nettsteder som kan være nyttige, og sannsynligvis fins det facebook-grupper for folk med tilsvarende erfaringer.

Visdommens begynnelse er tvil. Tvilen stiller spørsmål. Når vi leter etter svaret, kommer vi nærmere sannheten

—  Pierre Abelard, fransk filosof og teolog

Selv om det nå virker håpløst eller vanskelig for deg, er det viktig å vite at det finnes mennesker der ute som du kommer til å etablere gode og varige relasjoner med. Vi må jo også tro og håpe at din familie og venner fra menigheten fortsatt er glad i deg, men at de for tiden ikke får anledning til å vise det. Dette kan endre seg. Og ikke nøl med å oppsøke profesjonell hjelp, for eksempel til Modum Bad dersom du føler behov for det.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Terje Tilden