Norge er et land med rasisme, ikke et systematisk og strukturelt rasistisk land

Oslos tidligere varaordfører, og nå stortingspolitiker for Ap, Kamzy Gunaratnam, skrev et FB-innlegg 17. november i forbindelse med ytringene og oppførselen som den norsk-somaliske poeten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali ble utsatt for, natt til 23. oktober på Bar Boca i Oslo. I innlegget skriver Kamzy Gunaratnam: «Noen sier at dette var et enkelttilfelle. Nei, dette er strukturen. Ikke bare på Bar Boca, men i vårt norske samfunn. Det er synd, men sant.»

[ Mener metoo aldri kom til psykiatrien ]

Å komme med den type utsagn om det norske storsamfunnet mener jeg er å dra det for langt. Dette er absolutt ikke strukturen i det norske storsamfunnet. Tusenkronersspørsmålet er: Hvordan en folkevalgt politiker, født på Sri Lanka, i en alder av 33 år, har klart å komme seg på Stortinget? Med den logikken som hun viser til er jo det et mysterium, når hun mener bastant at det norske samfunnet er gjennomsyret av strukturell og systematisk rasisme. Med hennes logikk, ville hun ikke ha nådd så langt.

Et ganske anti-rasistisk land

Norge har en mørk fortid når det gjelder behandlingen av minoriteter som samer, romfolk og jøder. Fornorskingspolitikken overfor samene ble ført fram til 1970-tallet. Det norske storsamfunnet har tatt et oppgjør med fortiden. Norge er ikke Utopia, men sammenlignet med mange andre land i verden, ligger vi ganske godt an når det gjelder å forebygge rasisme og skape toleranse. Norge har rett og slett en ganske strukturelt anti-rasistisk lovgivning.

World Values Survey Association gjennomfører en rekke undersøkelser av holdningene til folk i mange land i verden. Rasisme og toleranse er et viktig parameter i disse svært grundige undersøkelsene. Norge er et av verdens minst rasistiske land ifølge World Value Survey 2022.

Norge er ikke Utopia, men sammenlignet med mange andre land i verden, ligger vi ganske godt an når det gjelder å forebygge rasisme og skape toleranse

Systematisk rasisme?

Jeg har selv opplevd rasisme i Norge, både en og to ganger. Betyr disse rasistiske hendelsene jeg opplevde at Norge er strukturelt og systematisk rasistisk? Skal vi tro Gunaratam, er jo Norge det. Mine gode opplevelser og erfaringer med det norske storsamfunnet, hvor min familie ble tatt godt imot og inkludert, synes lite viktig for stortingsrepresentanten.

Hvert enkelt individ er ansvarlig for det de gjør. Skyld på rasisten som behandlet deg dårlig, men ikke skjær alle over en kam

Kollektiv ansvarliggjøring kan være relevant hvis majoritetsbefolkningen har dårlige holdninger. Men i Norge tar det store flertallet avstand fra rasisme.

Jeg skrev selv en kronikk i forbindelse med den hensynsløse adferden til komiker Atle Antonsen av Sumaya Jirde Ali. Der konkluderte jeg med at vi må kjempe mot rasismen som finnes i Norge. Men i en ganske polarisert debatt om rasisme, må vi kunne ha to tanker i hodet samtidig. Hvert enkelt individ er ansvarlig for det de gjør. Skyld på rasisten som behandlet deg dårlig, men ikke skjær alle over en kam.

[ De var nazi-ledere i USA: – Godt å være ute av det ]

Ansvar og spørsmål

Vi politikere med minoritetsbakgrunn, har et ansvar for hvordan vi snakker om det norske storsamfunnet. Å snakke ned det norske storsamfunnet, som har tatt imot oss av ulike grunner, og som attpåtil har lagt til rette for de mulighetene vi med minoritetsbakgrunn i Norge har fått, skader integreringen mer enn den gavner den. Fortellingen om å ikke passe inn er et narrativ som de av oss med minoritetsbakgrunn først og fremst taper på. Denne fortellingen skremmer og skaper vrengebilder. Å styrke fellesskapet, skape forståelse, og forminske fremmedfølelsen, både blant minoriteter, er viktig.

Mitt mål som lokalpolitiker i Senterpartiet er å skape et trygt og inkluderende samfunn som gjør at vi kan identifisere oss som ett fellesskap, uavhengig av etnisitet, landbakgrunn, religion, kjønn eller politisk syn. Å bidra til å styrke samhørigheten er et felles ansvar.