Fredspriskandidater 2021: Pressefrihet, kamp mot autoritære regimer og klimasak

Årets vinner av Nobels fredspris offentliggjøres fredag.

Direktør Henrik Urdal ved Institutt for fredsforskning (Prio) har tippet at årets pris vil følge ett av to spor: Enten anerkjennelse av en eller flere journalister eller mediers innsats eller pris til ikkevoldelig kamp mot autoritære regimer.

[ Urfolk-beklagelse i Canada: – Mye teologisk avkolonisering gjenstår i Norge ]

– Jeg tror heller at en medierelatert pris går til en organisasjon, som Reportere uten grenser (RSF), sier han.

Om prisen begrunnes med kampen for pressefrihet og sikkerhet for journalister i felt, nevner han også Komiteen for å beskytte journalister (CPJ) som en verdig kandidat. Den internasjonale gruppa samler data om journalister som har blitt angrepet eller drept, og fungerer som talsperson for journalister i krise.

Hvis kampen mot falske nyheter og for sikring av pålitelig informasjon vektlegges mest, vil være det internasjonale faktasjekk-nettverket IFCN være aktuell kandidat.

Opposisjonsledere

Urdal og daglig leder Oda Andersen Nyborg i Norges Fredsråd mener også det er godt mulig at personer som leder opposisjon og kamp mot undertrykkende og autoritære regimer kan få prisen. Da har begge den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja som favoritt. Engelsklæreren ble opposisjonens presidentkandidat da ektemannen Sergej Tikhanovskij ble fengslet.

– Hun har en legitimitet som leder for opposisjonen og representerer en motvekt til den autoritære utviklingen vi ser flere steder i Øst-Europa, sier Nyborg.

Urdal trekker fram at det hviterussiske regimet er et av de mest undertrykkende regimene i verden, med en stor, ikkevoldelig opposisjon.

– En pris her ville peke på en mye større, global kamp: Demokratisk orienterte styresett og prosesser er under press, for eksempel i Øst-Europa, Myanmar og Hongkong, sier han.

Blant de nominerte er også den fengslede Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj, uiguren Ilham Tohti, dømt i Kina for separatisme, eller demokratiforkjemperen Nathan Law, en av studentlederne i den såkalte paraplyrevolusjonen i Hongkong.

Også Den sivile ulydighetsbevegelsen i Myanmar er nominert.

[ Kommentar: Kuppet i Myanmar er trist, men dessverre ikke så overraskende ]

Klima og våpen

Klimakamp og kampen mot ulike våpen har tidligere vært belønnet med fredspriser.

Prio-direktøren og fredsrådslederen tror FNs klimakonvensjon (UNFCCC) kan få en pris i år, selv om det er blitt poengtert at klimasak ikke nødvendigvis er fredsfremmende og derfor ikke i tråd med Alfred Nobels intensjoner for prisen.

– Men det fins ikke et tema som er viktigere nå enn globalt samarbeid om klima og miljø. Og UNFCCC er en arena som organiserer forhandlinger og et tiltak som tjener til forbrødring, sier Urdal.

Derfor kan en pris til UNFCCC falle innenfor Nobels testamente.

Nyborg tror for øvrig Campaign to Stop Killer Robots får årets fredspris for kampen mot våpensystemer som kan beslutte å drepe, uten menneskelig innblanding.

Urdal tror også på en framtidig pris til relatert til robotisering og ny våpenteknologi, og sier dette bare blir viktigere og viktigere.

[ Tar The Send i forsvar: – Det er «mainstream evangelisk kristendom» ]

Lave odds for WHO

Spillselskapene har sin vane tro satt opp flere kandidater så folk kan sette penger på hvem som vinner årets pris. Øverst troner Verdens helseorganisasjon (WHO), Black Lives Matter og miljøaktivist Greta Thunberg.

– Jeg har ikke tro på at WHO får prisen, selv om jeg mener WHO utvilsomt har spilt en viktig rolle under pandemien. Spørsmålet er om de har gjort nok, og om det de gjør har vært en fredsinnsats. Dette er ennå uavklart om de har gjort en strålende eller dårlig jobb. De er også kritisert for håndteringen av pandemien, for eksempel i møte med Kinas manglende åpenhet og samarbeidsvilje, sier Urdal.

Han sier at selv om BLM-bevegelsen organiserer protester mot politivold mot svarte mennesker, har deres protester medført konfrontasjoner og vold.

– Et annet spørsmål ville vært hvem som skulle fått en pris på vegne av den bevegelsen, sier Urdal.

– Hva med en pris til Greta Thunberg?

– Nei, det tviler jeg på, selv om hun gjør en stor innsats.

Ute etter penger

Urdal minner om at spillselskapene er ute etter inntekter, og da må de ha kandidater på lista som folk kjenner til.

– Derfor ser vi Donald Trump og Vladimir Putin på den lista, sier han.

På lista er det flere kuriøse kandidater, dog med høye odds: Fotballspiller Marcus Rashford, hertuginne Meghan og Michelle Obama.

Rupert Adams hos et av Storbritannias største spillselskaper, William Hill, ssier litt fleipende til AP at å gjette hvem som vinner, er verdens vanskeligste jobb. Selskapet hans har bare truffet riktig på 21 år – da Malala Yousafzai fikk prisen i 2014.

Da er kanskje tidligere Raftopris-vinnere en bedre liste å se på. Fire tidligere Raftopris-vinnere har senere blitt tildelt Nobels fredspris: Aung San Suu Kyi fra Myanmar, José Ramos-Horta fra Øst-Timor, Kim Dae-jung fra Sør-Korea og Shirin Ebadi fra Iran.

I år annonserte Raftostiftelsen at den ideelle organisasjonen Human Rights Data Analysis Group (HRDAG), får Raftoprisen 2021. De får den for arbeidet med å skaffe omfattende dokumentasjon på brudd på menneskerettighetene.

[ Presten mistet alt i raset: – Hjelper ingen at noen får skylda ]