Kommentar

Det ikke så overraskende kuppet i Myanmar

MYANMAR: Kuppet i Myanmar er trist, men dessverre ikke så overraskende med tanke på den politiske og juridiske bakgrunnen.

Da Norge våknet på mandag, var det til nyheten om at Aung San Suu Kyi var anholdt og militæret hadde kuppet makta i Myanmar. Det er som om fæle gys fra fortiden ikke bare puster landet i nakken, men regelrett har trådd frem igjen i lyset. Den unge nasjonen hadde akkurat stabla på beina et nokså fungerende demokrati.

Mandag skulle valget fra november 2020 godkjennes. Det har allerede gått rykter om kupp i en tid. Før helgen skrev blant annet Reuters om det. Den norske ambassaden i Yangon oppfordret til en fredelig maktovertakelse. Det samme gjorde andre lands ambassader.

Kupphistorie

Men landet har en historie med politisk kupp (1962) og militærkupp (1988). Det har vært flere grunnlover (i 1947, 1974, 2008). Da militæret, Tatmadaw, tok makta i 1988, var de raske med å avskaffe grunnloven. De brukte 20 år på designe en grunnlov som var egnet til å åpne for demokrati, samtidig som de selv ble sittende igjen med den reelle makta. «Discipline flourishing democracy» kalte de det.

Det har de hatt helt siden 2010/11 med en overgangsregjering, og i 2015 da Aung San Suu Kyi vant valget. Det gjorde hun også i 2020. Men denne gangen gikk det skrekkelig galt.

Det er nettopp grunnloven fra 2008 som militæret i dag har tatt i bruk. Grunnloven beskytter dem selv. En seksjon i grunnloven tillater makten å bli overført til militæret, dersom det er tilstrekkelig grunn til å erklære unntakstilstand i landet. Selv mener Tatmadaw at det er grunnlag for det, på bakgrunn av valgfusk knyttet til både begrensninger på grunn av covid-19 og borgerkriger. Loven gir dem derfor rett til å gjennomføre kuppet – og la unntakstilstanden vare ett år.

Oppleves som legitimt ...

Ifølge myanmarske venner som befinner seg i Yangon, oppleves dette kuppet annerledes enn det i 1988. Gjennom dagen har det kommet flere opplysninger om militærets plan. De jeg har prata med, later til å synes at militærets begrunnelser til å overta makta er legitim – både på grunn av at den er lovlig og fordi landet er i en krise.

Dessuten håper en av dem at det faktisk blir en ett års unntakstilstand, hvor militæret skal få til en genuin fred med de mange gruppene som er i borgerkrig – og at hele befolkningen skal bli vaksinert. Deretter er det lovet at det skal avholdes nytt valg og at det vinnende partiet skal få – eller få tilbake – makta. Dessuten har militæret lovet å få økonomien på rett kjøl. Den lider under korona-påvirkning.

... men er ikke legitimt

Det kan godt være at dette kuppet er annerledes enn det for 33 år siden og muligens lovlig etter Myanmars gjeldende lovverk, men det gjør ikke maktovertagelsen legitim. Når militæret selv har skrevet grunnloven, som gir dem selv betydelig makt – både i form av ministere, seter i nasjonalforsamlingen og de er eneste instans som kan gjøre endringer i grunnloven – så er grunnlaget for overtagelsen illegitim.

Det som kan ha fremstått som et ungt demokrati i vekst, men med store problemer knyttet til minoriteter, er reelt sett et spill for galleriet.

Det som kan ha fremstått som et ungt demokrati i vekst, men med store problemer knyttet til minoriteter, er reelt sett et spill for galleriet.

—  Kristin Askjer Lien, journalist

Støtten til Aung San Suu Kyi har variert de siste årene. Hun har fått det glatte lag i internasjonale fora for ikke å ha gjort mer for rohingya-folket. Kritikken har vært legitim, samtidig som hennes reelle handlingsrom har vært svært lite.

Balansegang

Suu Kyi har måttet balansere på eggen mellom militærets makt på den ene siden og muligheten til å gjøre endringer i landet på den andre siden. Hun har klart denne balansen og har vunnet folkets gunst – internt blant store deler av befolkningen. Hun har hele tiden visst at hennes makt er lånt av militæret, selv om hun er folkevalgt. Selv har hun skrevet på Facebook at kuppet er grunnlovsstridig og oppfordrer folket til å motsette seg det.

Tatmadaw bevist i dag bevist at det er de sitter med makta og som styrer showet. De begrunner unntakstilstanden med valgfusk, dårlig økonomi, en dårlig fredsavtale med etniske minoriteter og korona. Det er klart at ingen av disse faktorene er ønskelige i noe land, men det er på ingen måte noe grunnlag for kupp i et demokrati.

Norge har fordømt kuppet. Det er rimelig og riktig.

Kristin Askjer Lien er journalist i Vårt Land og har tidligere bodd i Myanmar, da hun var praktikant på den norske ambassaden i Yangon. Hun skriver også masteroppgave om den religiøse og politiske situasjonen i landet.

---

Fakta om Myanmar

  • Tidligere kalt Burma. Grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India.
  • Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1948. De militære grep makten i 1962.
  • I august 1988 slo regimet hardt ned på demokratibevegelsen, som marsjerte i hovedstadens gater.
  • I 1990 ble det holdt valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant, men militærjuntaen annullerte resultatet.
  • Militærjuntaen innledet i 2011 demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
  • NLD sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling under valget i november 2015. Under valget i november 2020 sikret NLD seg på nytt flertall.
  • Grunnloven gir landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer.
  • Landet har fått sterk internasjonal kritikk for behandlingen av den muslimske rohingya-minoriteten. Siden høsten 2017 har regjeringsstyrker drevet over 800.000 rohingyaer på flukt til Bangladesh.
  • I en omfattende rapport konkluderer FN-etterforskere med at folkemordet mot de gjenværende rohingyaene fremdeles pågår. Over 390 landsbyer er ødelagt, og 10.000 mennesker er blitt drept så langt i konflikten, ifølge FN.

Kilde NTB

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Kristin Askjer Lien

Kristin Askjer Lien er vaktsjef i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar