Hun mistet alt i kvikkleireraset. Men det er her hun vil leve og bo

30. desember: Når Bjørg Elisabeth har kommet 30 meter fra huset, snur hun seg og ser bygningen hun bor i klappe sammen og forsvinne i et stort hull.

– Nei, dette gidder jeg ikke å se på, sier hun til de to hun flykter sammen med. De løper barbeint videre i mørket.

– Jeg tror det var min måte å overleve på akkurat da, sier hun i dag.

De siste månedene har Bjørg Elisabeth fundert en del over denne tanken. Hvorfor kom akkurat den setningen? Hva slags tanker fyker gjennom hodet under en katastrofe? Hun har tenkt på tilfeldighetene, på sekundene. Om hvordan komme seg videre.

Bjørg Elisabeth Oserud overlevde. I femmannsboligen i Nystulia der hun bodde, omkom Irene Ruud Gundersen (69), hennes ektemannen Steinar overlevde.

I januar holdt sognepresten Oserud begravelse for naboen sin.

[ Når Jakob Furuseth står på gravkanten og sier «på gjensyn», da mener han det virkelig ]

Onsdag denne uka kom rapporten om årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum.

• 11 mennesker, blant dem et ufødt barn, mistet livet denne natten.
• 14 bygninger med 31 boenheter forsvant i kvikkleiren som ble til rennende suppe.
• Bygninger flyttet seg hundrevis av meter. 1600 mennesker ble evakuert.

Vil fortsatt bo i Gjerdrum

Bjørg Elisabeth Oserud er sogneprest i Nes, men bor på Ask i Gjerdrum. Hun elsker å bo her med naturen, bygda, naboskapet, venner og familie. Alt hun trenger er her.

Det er en av grunnene til at Oserud kjøpte en terrasseleilighet som ligger rundt 300 meter fra raskanten. 1. mars flyttet hun inn. Flere har gjort det samme som henne, og Oserud mener det boligfeltet må være det tryggeste stedet i landet, så mye som det er sjekket etter raset.

– Vi er så ulike, og det er utrolig viktig å respektere. Noen får fysiske reaksjoner av å være her i området, og kan aldri tenke seg å bo her igjen. Andre vil flytte tilbake.

I sommer godkjente staten at 100 husstander nær skredområdet i Gjerdrum kan få støtte til å bo andre steder fram til nyttår. Mange familier føler seg fortsatt ikke trygge i husene sine selv om NVE mener det ikke er fare for nye skred.

[ Vi vet litt om hva man gjør for å overleve. Men jeg skulle helst ønske vi ikke visste det. ]

---

Gjerdrumrapporten

• Utvalget mener at kvikkleireskredet startet i ravinen vest for Holmen på Ask i Gjerdrum og deretter forplantet seg bakover og sideveis. Skredet forplantet seg ganske raskt videre mot nord og inn i byggefeltet Nystulia.

• Endring i bekkeløpet og erosjon i Tistilbekken var hovedårsaken til leirskredet i Gjerdrum, mener Gjerdrum-utvalget. Hvem som hadde ansvaret, er ikke klart.

• Det var flere ting som la til rette for skredet. Blant annet dårlig stabilitet i skråningen og mye nedbør høsten 2020.

• Fra 2008 mottok kommunen flere varsler om erosjon i bekken. I 2009 ble det gjennomført en ekstern utredning, hvor det blant annet ble anbefalt å steinsette bekken, men dette ble ikke gjort.

• Politiet har jobbet med en egen etterforskning parallelt med utvalgets arbeid. Øst politidistrikt ønsker foreløpig ikke å kommentere om det vil bli tatt ut siktelser eller andre reaksjoner. (NTB)

---

[ Spanskesyken for 100 år siden: Klippet hull i munnbindet for å får røyke sigaren ]

Det handler om sekunder

Klokka er ti på fire på natta 30. desember. Det er i en av femmannsboligene, i en leilighet på bakkeplan, at Bjørg Elisabeth Oserud våkner. Hun må på toalettet, hun har nemlig drukket en øl i ti-tiden. Heldigvis. Noe hun neppe hadde gjort, hadde hun ikke hatt besøk.

Når Bjørg Elisabeth legger seg igjen, går strømmen. Kan det være torden, den buldrelyden hun hører? I desember? Det er stille når hun går ut på terrassen for å sjekke. Men venninnen og datteren hennes på 10 år, hører også buldringen, den øker på.

– Få på deg klær, roper venninnen. Jentungen får sko, de voksne må klare seg uten. Der hvor badet har vært, er det plutselig en vegg av blåleire. De skjønner de måtte løpe. Fort. «Skal jeg oppleve et ras», tenker hun. Og: «jeg trenger i hvert fall ikke se filmen Bølgen».

Ytterdøra sitter fast, det er umulig å komme ut. Ut gjennom verandadøra som nå er nå blitt vanskelig å få opp. De løper så fort de klarer. På veien ser de flere av naboene, noen hopper ut av leiligheten i andre etasje.

Etter rundt 30 meter snur hun seg og ser huset forsvinne.

De løper videre oppover, vekk fra raset, ringer på hos noen som bor lenger opp, får sko og sokker, løper videre til en gård en kilometer unna. Bjørg Elisabeth kjenner de som bor der, vekker dem klokka halv fem om natta.

Nå, ni måneder etter, sier hun at det er godt å få en forklaring på hva som utløste raset.

– Men dette har skjedd, det må jeg leve med. Jeg var så heldig og redda meg ut. Det er så utrolig urettferdig at noen dør, mens jeg overlevde.

Og at det skiller ørsmå sekunder mellom liv og død.

Våknet ti på fire hver morgen

I lang tid våknet hun hver morgen ti på fire, på sekundet. Det har gitt seg nå.

Hjemme har hun ikke utsikt til der leiligheten hennes en gang lå. På pianoet i stua står et brudebilde i svart/hvitt, det er besteforeldrene hennes. Det ble utrolig nok funnet i rasområdet, sammen med sølvtøy og fotoalbum fra da hun giftet seg. Oserud ble enke for 11 år siden.

Trenger ikke syndebukker

Rapporten som alle har ventet på er nettopp lagt fram på kulturhuset på Gjerdrum. Bjørg Elisabeth har fulgt pressekonferansen på nett hjemmefra. Hun mener rapporten er viktig for bygda, og hun er glad for at den er så grundig og at de har fått vite hva som har skjedd. Særlig for dem som er redde, som nå har fått svar og kan velge hva de vil gjøre.

– Men det er ikke viktig for meg å legge skylda på noen ansvarlige for raset. Jeg lever ikke lettere av det.

Hun legger vekt på ikke.

– Jeg blir så lei meg når det første mediene spør om er: Hvem har skylda? For livene våre er fulle av utfordringer. Mange ganger kan vi finne en syndebukk, men hjelper det? Mennesker dør av sykdom, ulykker, av arv og miljø, av alt mulig. Det hjelper ingen om vi finner en syndebukk. Vi må jo bære det med oss likevel.

Bjørg Elisabeth Oserud tar oss med på andre siden av rasområdet.

– Der. Mellom de gravemaskinene. Der lå huset.

Hun peker over rasområdet. Gravemaskiner jobber, biler ligger fremdeles i skredkanten, og rester av et uthus som raste ut lenger sør for boligfeltet Nystulia.

Bjørg Elisabeth har gått her mange ganger, hun begynte å gå ganske snart etter katastrofen. For ti år siden var hun prest på Norderhov på Ringerike, da hun som beredskapsprest fikk telefon om at seks eller syv mennesker var skutt på Utøya. Hun dro rett til Sundvollen og kom dit som første prest.

– Jeg gikk pilegrimsveien til Santiago de Compostela en stund etter det.

Sammen med diakonen og menigheten arrangerte hun en pilegrimsvandring rundt rasområdet i august. Ikke 75 mil, som pilegrimsruten til Santiago, men rundt to mil, rundt hele skredområdet, og opp til kirkene. De så både Gjerdrum som var skadet og Gjerdrum som ikke var det.

Innser at alt ikke er på plass

Oserud er delvis sykmeldt, men er ivrig etter å jobbe fullt. Men hun innser at alt ikke er på plass, at hun ikke er restituert ennå. Hun blir fort sliten, og har ikke så mye energi.

– Det preger meg jo. Jeg skjønner at det er en voldsom greie jeg har vært gjennom.

Den første tiden var hun «så høy på livet, lykkelig for å ha overlevd». Hun og gjestene som overnattet hadde fått livet i gave. Men etterhvert skjønte hun at det var en del ting som var vanskeligere å gjøre, for eksempel å holde begravelser.

Raset preger bygda

Raset preger bygda, men det har også ført til et enda nærmere fellesskap og vennskap, forteller Bjørg Elisabeth.

– Vi er knytta sammen, på et vis. Det er jo det vi snakker om når vi treffes, både hos dem som var hjemme og de som ikke var hjemme da raset gikk. Jeg føler virkelig på et samhold her. Det er jeg utrolig takknemlig for, oppi det hele.

---

Gjerdrum-raset

• Natt til onsdag 30. desember 2020 raste et område på 300 ganger 700 meter ut i Ask i Gjerdrum.

• 14 bygninger med 31 boenheter forsvant i skredet, og enkelte bygninger ble flyttet opp mot 400 meter.

• En omfattende redningsaksjon ble satt i gang etter skredet. 13 personer ble reddet opp av rasgropen i løpet av de første timene.

• Ti personer ble skadd, en av dem ble betegnet som alvorlig skadd.

• Ti personer mistet livet. Flere av dem var savnet over lengre tid før de ble funnet omkommet. Den siste omkomne ble funnet 25. mars.

• Over 1000 personer ble evakuert fra hjemmene sine i etterkant av ulykken, og flere av dem har ennå ikke flyttet tilbake.

• Et ekspertutvalg som skal granske ulykken ble i etterkant satt ned av regjeringen. De leverte sin første delrapport onsdag 29. september.

---